Suksess med sykkel (uten støttehjul)

Teofelia · 17-07-07, 01:29

Jeg må få fortelle at Frøkna virkelig har blitt flink til å sykle på tohjulsykkelen som hun fikk til femårsdagen i juni. (Jeg liker ikke støttehjul, og derfor ble disse plukket vekk før Frøkna fikk sykkelen.) Hun sykler ikke på egen hånd helt ennå, men det er jammen ikke lenge før, hvis jeg skal dømme etter antall meter hun klarer å sykle på egen hånd når vi slipper (stangen vi har montert bak).

I går syklet hun kjempeflott på egen hånd i 20–30 meter – før hun syklet rett inn i et gjerde og omtrent bikket over på andre siden. Skikkelig Lotta i Bråkmakergata-stil. Hun pådro seg en skikkelig blå kul på leggen, oppskrubbet albu og skrape i kneet, men det var visst ingen hinder for å sykle videre og synes at sykling er gøy.

Manglende støttehjul er ikke lenger et tema for Frøkna. (Hun mumlet litt om at "alle andre har støttehjul på sykkelen" den første uka.) Nå synes hun sykkelen er helt topp og har begynt å mase om at vi må ta av stangen så hun kan få sykle på egen hånd, og jeg er så glad for at jeg var prinsippfast på det med støttehjul. Nå får Frøkna oppleve gleden ved å måtte jobbe litt for å oppnå mestring av noe vanskelig, hun lærer å sykle raskere enn jeg regner med hun ville ha gjort med støttehjulene, og hun erfarer at man slår seg når man faller, slik at det er lurt å passe seg litt når man sykler.

Jeg har så lyst til å si: Hva var det jeg sa?!

17-07-07, 01:29	#1
Teofelia Bedreviter Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.857 Blogginnlegg: 391	Suksess med sykkel (uten støttehjul) Jeg må få fortelle at Frøkna virkelig har blitt flink til å sykle på tohjulsykkelen som hun fikk til femårsdagen i juni. (Jeg liker ikke støttehjul, og derfor ble disse plukket vekk før Frøkna fikk sykkelen.) Hun sykler ikke på egen hånd helt ennå, men det er jammen ikke lenge før, hvis jeg skal dømme etter antall meter hun klarer å sykle på egen hånd når vi slipper (stangen vi har montert bak). I går syklet hun kjempeflott på egen hånd i 20–30 meter – før hun syklet rett inn i et gjerde og omtrent bikket over på andre siden. Skikkelig Lotta i Bråkmakergata-stil. Hun pådro seg en skikkelig blå kul på leggen, oppskrubbet albu og skrape i kneet, men det var visst ingen hinder for å sykle videre og synes at sykling er gøy. Manglende støttehjul er ikke lenger et tema for Frøkna. (Hun mumlet litt om at "alle andre har støttehjul på sykkelen" den første uka.) Nå synes hun sykkelen er helt topp og har begynt å mase om at vi må ta av stangen så hun kan få sykle på egen hånd, og jeg er så glad for at jeg var prinsippfast på det med støttehjul. Nå får Frøkna oppleve gleden ved å måtte jobbe litt for å oppnå mestring av noe vanskelig, hun lærer å sykle raskere enn jeg regner med hun ville ha gjort med støttehjulene, og hun erfarer at man slår seg når man faller, slik at det er lurt å passe seg litt når man sykler. Jeg har så lyst til å si: Hva var det jeg sa?!