Bort med barn med downs syndrom (VG)

[Senna]

Huff, dette er veldig vanskelig.

Men jeg må nok innrømme at dersom jeg hadde visst på forhånd at noe var galt, så hadde jeg nok tatt abort. Men det vil igjen si at da hadde ikke vi hatt minsten. Så foreløpig er jeg veldig glad for at jeg aldri har blitt stilt ovenfor det valget.

Nå er hans syndrom av en så sjelden art at det nok aldri hadde blitt funnet ved en fostervannsprøve, men om vi hadde visst om det på forhånd så er jeg nokså sikker på at valget hadde falt på abort. Og det ut i fra det lille som finnes i dag av litteratur om dette syndromet. Den sier nemlig at de aller fleste har store misdannelser på viktige organ, er svært tilbakestående og dør ofte før skolealder.

Men nå har vi en liten blid to åring, som ikke har noen misdannelser, og iflg legen ikke skulle ha noen grunn for ikke å leve lenge. Han er både fysisk og psykisk forsinket, men det går godt fremover. Men nå er han to, liten og sjarmerende og jeg tror ingen som har møtt han ville sagt at han aldri burde blitt til. Men hva fremtiden bringer vet vi ikke, det kan godt være han om noen år er den som "skjemmer seg ut",storesøsknene blir ertet for og vi har masse "arbeid" med, så da ville nok svaret kanskje blitt anderledes.

Så hvor vil jeg egentlig med dette? Jo per i dag er status så her: Ja, jeg ville tatt abort om jeg visste, men jeg er veldig glad for at jeg aldri fikk det valget. Og jeg har all respekt for dem som velger både den ene og den andre løsningen.