Organdonasjon - snudd opp ned (Vårt Land)

[Miss Norway]

Jeg har vært i denne problemstillingen mange ganger og er veldig for dette forslaget (dvs automatisk "ja" dersom ikke aktivt reservert seg mot). Det er ofte en umenneskelig byrde å pålegge sjokkerte sørgende pårørende å samtidig skulle stille seg positive eller negative til organdonasjon. De klarer ofte knapt å ta til seg informasjonen de får omkring selve dødsfallet. Forbausende mange sier "nei". Min erfaring er at dette ofte føles tryggest når man ikke kjenner avdødes egen overbevisning; da gjør man ikke noe galt på en måte. Men jeg har også vært borti to tilfeller der pårørende kom dagen etter og hadde ombestemt seg fordi de da kom på ting avdøde hadde sagt omkring emnet - ting de ikke klarte å huske på i den traumatiske akuttfasen. Og de ble utrolig lei seg da de skjønte at det var for sent å ombestemme seg da.

Jeg blir alltid så glad når pårørende selv tar opp spørsmålet - fordi det betyr at de som oftest har en mening for eller imot. Oftest for.

Jeg har aldri vært borti noen tilfeller der pårørende har angret seg; men i ett tilfelle var det ett familiemedlem som (av eget ønske) nektet mens de øvrige ønsket å følge avdødes ønske (som var å være donor). Den gangen ble det faktisk ikke noen donasjon, mest fordi den aktuelle personen (som selvsagt også var i sjokk og sorg) lovet en grundig huskestue om det ble gjennomført. Vi tok ikke sjansen.