Tenåringssjokket - overvåkning

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er noen uker siden jeg så "Tenåringssjokket" på NRK, og jeg må si at jeg i liten grad kjente meg igjen, på tross av at jeg har barn på nøyaktig samme alder som tenåringsbarna der. For det første: Overvåke og forfølge barna sine? I alle dager, hvem gjør sånt? Jeg har tro på gode den gode samtalen, både når det gjelder rusmiddel, sosiale media etc. Jeg har jobbet med tenåringer i 20 år, og føler at jeg derfor har klart å være i forkant med å ta opp potensielle problemområder med egne barn. Det betyr ikke at jeg ikke hadde funnet noe klanderverdig om jeg hadde hacket meg inn på min sønns messenger-konto (avtale om at noen skulle kjøpe alkohol før han var 18, tipper jeg), men heller risikere at han gjør noe dumt og snakke om det etterpå, enn å snike og lure og skade tilliten i årevis framover.
For det andre: Tenårings-"sjokket". Nei, dame fra Sotra, du har ikke vanskelige tenåringer, du har helt normale tenåringer, og det overrasker meg at du ikke hadde forventet at atferden deres skulle endre seg bittelitt fra 10- årsdagen til 15-årsdagen. At en syttenåring dropper ut av skolen er selvsagt ikke bra, men kjære, vene, jenta har fått seg jobb, og virker da både reflektert og smart (noen ganger mer enn sin mor), så la henne nå få litt tid til å finne ut av hva hun vil gjøre.
Nei, hvis formålet med den dokumentaren var å vise et tenåringssjokk, synes jeg de bommet ganske kraftig.

Ja, det viste ikke annet enn de voksnes urealistiske forventninger i grunnen.