Sv: Konfirmant 2020
Jeg er ikke enig i at det trenger å være slik for enhver pris. Av og til mener jeg det er greit å kunne si at dette var ikke slik jeg trodde, dette er helt feil for meg, dette ønsker jeg ikke å være med på. Å stå opp for sine meninger, si høy og tydelig at "nok er nok" og ikke følge strømmen eller fullføre et løp "bare fordi" er også en god egenskap.
Bare for å komme med et eksempel: Jeg har sett konfirmasjonsopplegg hvor konfirmantene hadde gjennomgått på konfirmantleiren (det stod referert i menighetsbladet, under "dette lærte vi", så jeg finner ikke på) blant annet hvordan de kunne bevise at Darwins utviklingslære var oppspinn. Presten som underviser dem har benyttet både dåps- og begravelsesgudstjeneste, så vel som andakt på sykehjemmet, til å snakke ned homofile og innvandrere fra muslimske land. Ekstremt tilfelle riktignok, av en enkeltprest i en enkelt menighet (som utrolig nok fortsatt driver på), i ett enkelt lokalsamfunn, og dette er heldigvis ikke representativt for prester flest i DNK. Men uansett, hadde mitt barn for eksempel vært konfirmant her, og bestemt seg for å slutte på grunn av slike holdninger, så hadde jeg rett og slett vært stolt (det merkelige er at uansett hvor misfornøyde lokalbefolkningen er med presten - mange leier inn prester fra andre steder til sine seremonier, så konfirmerer så og si alle ungdommene seg i kirka, fordi tradisjonen er så sterk og det er en selvfølge. Har tre tantebarn på stedet, hvorav to er konfirmert, begge humanistisk, og de var begge den eneste fra bygda i sine respektive alderskull). Det samme om opplegget hun følger nå skulle vise seg å gå på tvers av alt hun stod for og trodde på.
Så det kommer an på grunnen til at de ikke ønsker å fullføre. Er enig i at å slutte bare fordi tenåringshjernen er innstilt på "gidderikkemodus" ikke bør være aktuelt. Det må ligge noe mer bak motviljen.
__________________
µ 05 07 07
Sist redigert av My : 31-01-20 kl 19:25.
|