Sv: [8. mars] Erna vil ha flere barn - hva skal til for din del?
Hva skal til for min del? Et mirakel. 
Bare tanken på å få et barn nå, gjør at jeg får litt panikk, men siden jeg er 51 år og på god vei inn i overgangsalderen, og jeg i tillegg har et ikkeeksisterende sexliv, føler jeg meg bra trygg på at det mirakelet går forbi meg med god margin. 
Skulle vi dog hatt en tidsmaskin... Mannen og jeg var enige fra helt i starten av forholdet at vi ønsket oss to barn, og det fikk vi. Vi fikk veldig mye barn med minstemann, noe som gjorde at vi valgte at mannen steriliserte seg etter at han var kommet til verden. Det hadde vært en katastrofe for både familie og parforhold om vi skulle fått et barn til å ta vare på i det kaoset vi levde i både fysisk og psykisk da vi hadde Lillemann. Ja, vi fikk hjelp og støtte nærmet kasta etter oss, i et omfang andre bare kan drømme om, vi trakk virkelig vinneloddet med tanke på kommune å bo i når man får et barn med så store utfordringer som Lillemann hadde,men nei, det hadde på ingen måte gått bra om vi hadde fått et barn til.
Jeg er utrolig glad vi var så samstemte på at to barn var nok for oss, og at Lillemann kom sist, for da sitter vi ikke igjen med vemodet og savnet etter barnet-/barna vi aldri fikk.
__________________
What doesn't kill you, makes you stranger.
Sist redigert av Inagh : 08-03-21 kl 20:21.
|