Hvor galskap er det å få hund?

[Input]

Jeg har vokst opp med hund og ønsker meg hund veldig. Opprinnelig planla jeg å få meg hund når storebror bare skulle bli litt eldre, men så traff jeg mannen og han var ikke så interessert i det. Hans argument mot, har i hovedsak vært at vi blir mer bundet. Vi kan ikke dra rett fra jobb for å spise ute f.eks. Vi er i veldig liten grad folk som reiser bort. Nå har vi jo en to-åring, så ut og spise rett etter jobb er liksom ikke et alternativ uansett, og svigermor som er den som passer to-åringen, passer gjerne hunden også.

Mannen er derfor mer positiv, men det er i all hovedsak jeg som ønsker meg hund. Og barna da, men de teller ikke. Er det helt galskap å få seg hund når én voksen ikke er supergira? Han er en fyr som stiller opp 100%, så om vi får en hund, kommer han til å ta ansvar for den og alt sånt, og jeg tenker jo at han kommer til å innse at jeg hadde rett hele tiden.

Men likevel er jeg skikkelig redd for å angre. Redd for å føle meg bundet og låst, redd for at hunden ikke skal like ungene, og for at det ikke skal bli sånn jeg har tenkt. Jeg har egentlig akkurat en samme redselen som jeg hadde før vi bestemte oss for å få lillesøster...