Er du overrasket over hatet/hetset i forhold til Pride?

[Charlie]

Opplever ikke at det er hat og hets i min omgangskrets, det er naturligvis helt uakseptabelt med hat og hets, og det er jeg ikke redd for å si fra om skulle det skje.

Polariseringen er et stort problem og det går begge veier. Jeg synes det er dypt problematisk at det ikke går an å drøfte om det er greit å eksponere barn for BDSM i det offentlige rom (jeg mener det er helt greit å mene at det er ting i voksenlivet som barn ikke trenger å vite om og ikke se), jeg mener det er dypt problematisk at kvinner skal konkurrere mot mennesker som i storparten av sitt liv har hatt helt andre biologiske forutsetninger for å bygge kropp og muskler i idretten og jeg mener også at man må tørre å diskutere om det i dag er barn og unge som tar livsforandrende beslutninger basert på pubertetsproblematikk. Ref. ungdommen som nå fikk kjønnsforandrende medisiner uten at foresatte var orientert og hvor ungdommen tidligere hadde fått avslag i helsevesenet, og den bekymringsfulle høye prosenten av ungdom med bokstavdiagnoser blant ungdom med kjønnsproblematikk. Da må man tørre å undersøke om en årsak kan være at ungdommen strever med relasjoner og tilhørighet (slik mange gjør i puberteten) generelt, og at svaret kanskje er et annet sted enn å skifte kjønn. Det er også viktig å gi dem som angrer en stemme, fordi de kan hjelpe oss med å gi rette løsninger for ungdom nå og i framtida. Og så mener jeg at vi må ta en prat om hvordan vi bruker ord. En som er biologisk født kvinne er ikke lik en mann som identifiserer seg som kvinne. Det er mange ting man som gruppe av biologiske fødte kvinner og som som gruppe av menn som identifiserer seg som kvinne har felles ute nat det gjelder alle. Det må vi kunne snakke om og ha ord for. Det har å gjøre med rent biologiske ting, som livmorhalskreft og symptomer på hjerteinfarkt som er forskjellige, men også sosialt og kulturelt, hvordan vi opplever oss selv i forhold til andre og hvordan andre oppfatter oss. Ledet et seminar en gang for kvinner hvor det var en trans, og etter mitt syn ble transen behandlet som en mann. Han ble lettere lyttet til og alle de tingene som oppstår med en mann i et rom med kvinner.

Jeg synes også vi burde snakke mye mer om hva det egentlig betyr "å føle seg som :insertkjønn:". jeg opplever at vi har brukt ganske lang tid og mye krefter på å komme bort fra
at kjønn ikke skal definere deg. Jeg synes mye av tankegodset er utrolig kjønnsrolle-konservativt.

Ref. også Rowling-debatten. Jeg synes det hun faktisk sa er det man burde drøfte (og jeg mener hun har rett, selv om formatet ikke var det beste, fordi det ikke ga noe rom for å utdype et resonnement).

I de spørsmålene synes jeg egentlig at LHBTQ-folk er mest polariserende og generaliserende, de er overhodet ikke villige til å drøfte slike ting men begynner å trekke kort og snakke om hat og hets. Som er ganske trist, fordi jeg mener vi må ha en offentlig samtale også om de tingene.