La oss børste støv av noen andre dyder enn de sedvanlige FP-dydene!

[Pebbles]

Her inne har vi flere gode advokater for holdninger/egenskaper man er ment å strekke seg etter; miljøbevissthet, matlaging fra bunnen, forbrukerbevissthet, akademisk utdannelse, interesse for litteratur og rettskrivning.

Jeg synes dette er flott ( vel og merke så lenge det tar form av å dele eget engasjement, og ikke nedvurdere andre), og det er definitivt positivt å spre gode holdninger og bevissthet rundt temaer som er til det beste for mennesker, deres nærmeste og samfunnet generelt.

På den annen side, er det nok mange som uten skrupler serverer Toro (Satans Verk) og stort sett holder seg til kiosklitteratur som innehar andre dyder. Andre holdninger og egenskaper som beriker deres eget liv, deres families liv - og samfunnet generelt.

Kryp ut av skapet og fortell oss andre FPere hva DU er god på, og skinn litt i lyset av nettopp dine gode holdninger/egenskaper!

Jeg starter med å trekke fram noe jeg har fokus på og som jeg synes er viktigere enn veldig mye annet:

Barneoppdragelse. Eller rettere sagt, fravær av barneoppdragelse, og heller fokus på et godt, varmt , nært, ekte og respektfullt samvær med barna.

Jeg har øvd meg på samvær med barn i mange år før jeg fikk egne (lærer), og hadde gjort meg opp mange tanker rundt det å være sammen med barn.
Mine nyter godt av denne bevisstheten.
Det betyr slett ikke at jeg er en perfekt mamma.
Men det betyr at jeg har høye krav til meg selv i forhold til å ta ansvaret for hvordan mine barn utvikler seg og for hvor godt vårt forhold er.

Jeg tar mål av meg å unngå snarveier og lettvintløsninger. Om ett av barna mine er "vanskelig", så er jeg bevisst på at det ikke er hans skyld. Da er det noe i hans liv som ikke fungerer godt nok, og det er min oppgave å finne ut av dette. Og det bruker jeg tid på. Og hittil er min erfaring at den lange veien til en løsning er langt å foretrekke framfor den korte veien (gjennom kjefting, straff, kommandering, time-outs).

Jeg ble veldig glad da jeg leste "Ditt kompetente barn" av J. Juul for første gang. Den fanget mitt syn på barn og samværet i en familie 100%. Og den gir meg støtte på å holde på mitt, når venner og bekjente foretrekker å kommandere (Spis opp maten din! Si "tusen takk"!,Gå på rommet ditt!, Da blir det ikke kveldsmat! - og med alt dette ydmyker barnet og glatt overhører det de prøver å si, og hvordan de egentlig har det).

Standaren jeg gjør mitt beste for å leve etter er:
-Ikke kjefte/heve stemmen.
-Ikke kommandere, når man ved bruk av noen sekunder eksta kan uttrykke seg på en respektfull og ok måte.
-Lar barna velge selv fra middagsbordet, og har vi en rett de overhodet ikke liker, får de en brødskive.
-Fremmer empati gjennom å selv oppføre meg empatisk, og satser på at de overflatiske høflighetsfrasene som "takk" og "vær så snill" kommer av seg selv (noe de har gjort).
- er skjerpet på tegn fra barna om at de føler seg krenket, og ber om unnskyldning når jeg har vært skyld i krenkelsen ( høy stemme, kommandering, annen ydmykelse).

Dette er JEG opptatt av.

Nå gleder jeg meg veldig til å høre hva andre setter høyt i livet.
Jeg har også lyst til å si at det er viktig å ha en ydmykhet i forhold til at selv om andre ikke er like flink som en selv til å lese mye god kvalitetslitteratur eller hakke opp ferske urter til en "fra bunnen av" middag, så har de garantert andre gode kvaliteter - både som menneske, forelder og medlem av samfunnet.