Kvinne, 50+

[Linella]

Nå er jeg bare i slutten av førtiårene, men eldste i barneflokken er på god vei ut av redet, og det er ikke mange årene til redet er tomt. Jeg må innrømmet at jeg egentlig synes det er veldig deilig å ha mer tid til meg og mitt, og selv om det nok blir en overgang, ser jeg ikke for meg at det blir noe stort problem når barna etterhvert flytter ut for godt.
Jeg er mer spent på hva overgangsalderen har å by på, og hvordan livet uten en syklus vil fortone seg. Jeg føler at hormonene har en helt sinnsykt sterk innvirkning på følelseslivet mitt, og kan ikke la være å undre meg over hvem jeg egentlig er uten alle disse hormonene som får det til å svinge så voldsomt gjennom syklusen. Jeg kan definitivt klare meg godt uten de verste PMS-dagene, når det er som å falle ned i et bunnløst mørkt hull, men hva med de gode dagene og de gode følelsene? Er de også like hormonstyrt, og hvor blir det i så fall av dem når syklusen forsvinner?
Så det er noe jeg kunne tenke meg å høre/lese om; forandrer følelseslivet seg veldig etter overgansalderen for oss som merker svingninger i hormonene så voldsomt på både humør og følelser? Gjør det noe med identitetsfølelsen, følelsen av hvem er JEG?