Gruffetråd #18

[Blondie]

Noen dager hater jeg å være den som må ha tilpasset mat. I dag skal jeg for eksempel i en avslutning hvor hovedfokuset er på hvor flink moren til en kollega har vært og hvor god mat det har blitt laget. Jeg tåler ingenting av det, ikke hovedrett og ikke dessert.

Jeg forventer ikke nødvendigvis at det tas hensyn til meg og min sykdom, men jeg vet jeg vil havne utenfor i alle diskusjoner i dag. Jeg opplever det oftere og oftere (sikkert med alder å gjøre), at det kan snakkes om focaccia i tretti minutter.

Jada, jeg kan ta med selv, men utenforskapet er der likevel. Når jeg ikke er i form i utgangspunktet er det ekstra kjipt. Mai er fylt av disse anledningene.