Syn på kjærlighet

[Tove]

I går hadde jeg en samtale på msn med en mann jeg snakker med av og til. Vi kom inn på emnet kjærlighet, da han spurte meg om jeg fortsatt var sammen med kjæresten min. Han kom med noen merkelige synspunkter på dette med kjærlighet, og jeg fikk nesten bakoversveis i forhold til det han hadde å si. Jeg fikk lov å legge ut hans synspunkter her. Vil gjerne høre hva dere andre synes om han syn på kjærligheten.

Han begynner med å si at han driver å fintenker på hvem han burde satse på, men at han er for gammel til å tro på kjærligheten, han påstår også at han har slått av følelsene sine i forhold til forelskelse....jeg påstår at det ikke går man, man kan vel bestemme seg for å ignorere, men jeg mener at slike følelser kan man få enten man vil det eller ikke. Jeg spør han om han kanskje har hatt endel uheldige opplevelser, som gjør at han føler som han gjør, men han sier " Jeg mener at forelskelse er en kjemisk ubalanse som medfører sinnsforvirrelse og burde behandles medisinsk slik at den syke ikke rekker å skade seg selv og/eller andre"

Han sier videre: " Ja, det er mange som tror jeg tuller, men tenk litt nærmere på det....hvor mange milliarder i gjeld det anskaffes hvert år på grunn av forelskelse? Hvor mange konkurser fører denne elendigheten med seg? For ikke å snakke om selvmord, alkoholisme, narkomani, bilulykker og veneriske sykdommer.....for ikke å snakke om innleggelser på psykiatrisk, forelskelse fører faktisk med seg så mye elendighet at det er direkte ubehagelig å tenke på det....."

Han mener også at kvinner og menn tenker veldig forskjellig, og at en mann må lyve til oss kvinner fordi vi kvinner MÅ høre at han elsker oss.....han sier: " Kanskje dere kvinner burde slutte å spørre om vi menn elsker dere. Det blir så mye løgn av det, for det er den eneste måten forholdet kan være lykkelig på.....han mener at jeg baserer forholdet mitt på en løgn i og med at jeg tror min kjæreste elsker meg....Han sier: "Mannen er glad i kvinnen, han synes hun er vakker og trives godt i hennes selskap, han vil gjerne bo sammen med henne resten av livet, men om han må si han elsker henne, i kvinnens definisjon av ordet elske, så må han lyve, derfor er et godt og lykkelig forhold ofte basert på løgn!"

Han grunnlag for sine uttalelser baserer han på dette: "mannens tanker og følelser er annerledes enn kvinnens, og kvinnens til tider irrasjonelle og voldsomme følelsesutbrudd forvirrer mannen."

Han sier videre: "vi kan elske, bare ikke på samme måte som dere legger i ordet, og det er det dere mener når dere spør, men vi har ikke den samme følelsen i registeret, derfor lyver vi"

Han avslutter med at sannheten ofte kan være hard og skremmende, og det er derfor folk flest gjerne lyver litt for seg selv, sånn til hverdags....


Jeg vil gjerne høre litt om hva dere mener om disse synspunktene. Jeg ble oppriktig litt skremt av hvilket syn han hadde, og jeg tror slett ikke han har rett i det han sier....egentlig synes jeg synd på han om han tror at han ikke kan oppleve kjærligheten med ei jente...og at han ikke tror at han kan være i stand til å elske....for det er vel det han sier....