Gruffetråd #22

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Naboene har en hund. Den bjeffer innimellom. Det plager ikke meg noe særlig, det er en hund, liksom, et dyr. Hunder bjeffer, det er slik de kommuniserer. Det som plager meg en hel del, derimot, er eiernes "bjeffing". Hvordan de brøler og kjefter på hunden i det sekundet den åpner munnen og lager lyd, så det ljomer i hele nabolaget. Ikke bare det at de lager høyere lyd enn hunden sin, men det er den dårlige stemmingen og de negativt ladde uttrykkene som gjør det ekstra plagsomt, på en ellers nydelig dag når jeg i utgangspunktet er i strålende humør. Da vil jeg helst ikke høre høy banning, kjefting og sinte kommandorop rundt husveggene. Jeg tar mange ganger heller en entusiastisk bjeffende hund.

Nå fikk de heldigvis gjester, da ble de plutselig mye mer pedagogiske i sin kommunikasjon med dyret.

Jeg vet ikke hva det bunner i, om det er av hensyn til naboene, eller om det er de selv som ikke tåler bjeffing. Hvis det er det første er det helt feilslått, siden deres roping er verre enn hundens. Hvis det er det siste burde de ikke skaffe seg hund. Da burde de heller gå for et hamster. Eller en gullfisk.

Jeg har hester utenfor hagen. ( ) Hunden min bjeffer på hester. ( ) Gjennom sommeren har mine naboer hørt meg si ting som "Antonius Aurelius Vintersson, jeg oppfordrer til taushet!" og lignende. (Han hører ikke etter uansett, så det har begrenset effekt uansett hva jeg sier, men det viser seg at han blir litt i stuss hvis jeg sier ting han ikke er vant til, så da kan det tenkes at han stopper nok opp i bjeffingen til at jeg får distrahert ham.)


((Han hører alltid etter hvis jeg roper "pølse". Men det er flaut.))