Ubehag når jeg leser KI-tekster

[gajamor]

Jeg strever mer og mer med å ta inn informasjon fra tekster som har vært gjennom KI. Språket blir så glatt og ensartet, avflatet nesten, og jeg føler argumentasjonen veldig ofte går i sirkel. Det er litt samme følelsen som når jeg snakker med en selger som har vært på kurs og lært å si fornavnet mitt så ofte som mulig. For meg føles det litt som å se en video av en bendelorm, eller slike parasitter som gror ut av maur, eller å ta borti mat som er blitt så råtten at den er slimete. Det høres sikkert overdrevent ut, men det er en skikkelig ekkel følelse av noe som er feil og falskt.

Problemet er når jeg skal vurdere innholdet i søknader, og stadig flere bruker KI til å finpusse helt kurante prosjektbeskrivelser. Hvis det er noen skrivefeil så får jeg følelsen av at her satt det et menneske og skrev, kanskje ble de litt ivrige, eller kanskje har de littegrann dysleksi. Men det var et ekte menneske som virkelig ønsker å få til noe her. Når KI-filteret kommer på, så strever jeg ofte med å se hva de egentlig ønsker å gjøre. Det står gjerne det samme, med litt forskjellig ordstilling, under de ulike overskriftene. Og alle har de samme buzz-ordene.

Jeg kan ikke/skal ikke trekke poeng for bruk av KI. Når jeg seriøst ikke skjønner hva de mener fordi det bare er tomme ord, så blir jo vurderingen av prosjektforslaget ganske negativ. Men hvordan skal jeg unngå å la meg styre av følelsen av ubehag og grøssingen nedover ryggen? For noen av prosjektene er konkurransen så stor at jeg må inn og lete etter detaljer i teksten, så jeg kan ikke holde meg for nesen og skumlese heller.