Om å "ta en fot i bakken"
Hva legger du i uttrykket "å ta en fot i bakken"?
Jeg har alltid tenkt at det betyr at man tar en fot i bakken for å "sparke ifra", komme i gang med noe, få fart i sakene. Men i det siste har jeg flere ganger hørt det brukt i stikk motsatt betydning, som i å sette en fot i bakken for å bremse. For eksempel i leserinnlegg om utbygging av sykkelveger, der forfatteren oppfordrer vegvesenet til å "ta en fot i bakken", i betydningen å stoppe opp og tenke seg om. Jeg synes det er forvirrende.
Er det jeg som alltid har brukt uttrykket feil, eller er det på vei til å skifte innhold, fordi det er så mange som bruker det i motsatt betydning?
__________________
µ 05 07 07
|