Storopprydding: Hvordan forholde seg til ting med affeksjonsverdi?

[Tallulah]

Jeg er litt både på Marie Kondo og på svensk dødsrydding.

Faren min døde i fjor, og jeg har arvet et par ting jeg ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Det er ting som var viktige for ham, som det sitter mye minner i for meg, men som varierer i hvor brukbart det er. Noe er helt kårne pynteting, og noe er ganske store møbler jeg ikke har bruk for. Jeg sa til mannen min: Jeg vet ikke om vi noensinne får plass til dette, men jeg er ikke klar for å gi slipp ennå. Og han har gitt meg tid. Han bruker mye det å ta bilde av ting, for meg så skaper det nesten større savn og er ikke noe som funker for meg.

Det jeg har begynt med, er å ta i bruk ting. Ikke spare til en finere anledning. Jeg har sølvskje i sukkerskåla, jeg har masse arveservise på hytta og jeg prøver som Pelen er inne på og tenke alternativ bruk. Så vi har for eksempel en gammel isbøtte i glass til oppvaskkost på kjøkkenet. En Art Noveau-ostebrikke til stearinlys.

Og til slutt må man bare ta noen valg. Jeg syns det hjelper å åpne de kassene på loftet innimellom, for plutselig ser jeg ny funksjon i noe av det gamle, og gjør jeg ikke det typ tredje gangen; da går det til loppis eller finn. Eller jeg gir det bort til venner jeg vet vil sette pris på det. Det syns jeg er ganske fint å gjøre, da vet jeg at det blir elsket.