I går slo jeg ikke Mellomste - og det er jeg stolt av

Strå · 06-09-07, 16:39

Det høres temmelig drastisk ut, ikke sant?

Slik er situasjonen:

For noen år siden fikk jeg noen nydelige champagneglass av min far. Glassene hadde han og mor min fått i brullypsgave før ørten år siden og de var nydelige med høy, snurret stett og rødfarget, vid skål.

Min mann arvet etter sine besteforeldre en oransje karaffel med 6 små likørglass til.

Begge disse samlingene er tatt godt vare på og på mandag kveld var vi endelig kommet så langt med oppussing, innflytting osv. at vi kunne sette dem fram på utstilling i glasskapet på spisestuen. Det var en god del andre pene arvestykker som samtidig kom på plass i skapet og endelig kunne synes og ikke gjemmes.

På onsdag tar Mellomste (13) tak i skapdørene og henger seg i dem, med det resultat at hun får skapet over seg. Selvfølgelig gikk ting i knas, et av champagneglassene og to av likørglassene er tapt.

Hva gjorde Mellomste?
Og dette er litt av poenget: Hun ringte meg selv og forklarte hva hun hadde gjort og resultatet. Og jeg klarte å la være å
Men litt må hun svi. Jeg sa at siden jeg har tenkt å se om jeg kan skaffe noen nye, må hun gå glipp av to ukelønner og vekke meg med kaffe på senga dagen etter.

Og det klarte hun! Hun, familiens murmeldyr, sto opp før halv syv og kom inn med nylaget presskannekaffe en stund etterpå

Så egentlig er dette nesten en solskinnshistorie - eller?

06-09-07, 16:39	#1
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 12.284	I går slo jeg ikke Mellomste - og det er jeg stolt av Det høres temmelig drastisk ut, ikke sant? Slik er situasjonen: For noen år siden fikk jeg noen nydelige champagneglass av min far. Glassene hadde han og mor min fått i brullypsgave før ørten år siden og de var nydelige med høy, snurret stett og rødfarget, vid skål. Min mann arvet etter sine besteforeldre en oransje karaffel med 6 små likørglass til. Begge disse samlingene er tatt godt vare på og på mandag kveld var vi endelig kommet så langt med oppussing, innflytting osv. at vi kunne sette dem fram på utstilling i glasskapet på spisestuen. Det var en god del andre pene arvestykker som samtidig kom på plass i skapet og endelig kunne synes og ikke gjemmes. På onsdag tar Mellomste (13) tak i skapdørene og henger seg i dem, med det resultat at hun får skapet over seg. Selvfølgelig gikk ting i knas, et av champagneglassene og to av likørglassene er tapt. Hva gjorde Mellomste? Og dette er litt av poenget: Hun ringte meg selv og forklarte hva hun hadde gjort og resultatet. Og jeg klarte å la være å Men litt må hun svi. Jeg sa at siden jeg har tenkt å se om jeg kan skaffe noen nye, må hun gå glipp av to ukelønner og vekke meg med kaffe på senga dagen etter. Og det klarte hun! Hun, familiens murmeldyr, sto opp før halv syv og kom inn med nylaget presskannekaffe en stund etterpå Så egentlig er dette nesten en solskinnshistorie - eller?