Om å la barn gå til barnehagen alene

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, absolutt.

Alt skal rushes så veldig. Av og til får jeg følelsen av at foreldre ikke er klar over hvor mange år av sitt liv barnet ditt faktisk må, bør og skal gå helt alene hit og dit uten en god mamma-/pappahånd å holde i.

Det er noen få, stakkars år av et barns liv at det trenger den tryggheten det er å ha en forelder i nærheten i slike situasjoner.
Det kommer tidsnok 13 skoleår, for å si det slik....

Jeg synes denne tankegangen er preget av at vi er forskjellige og at vi har forskjellige barn. For dette er veldig ulikt fra slik jeg tenker.

Jeg var et veldig selvstendig barn, og jeg husker veldig godt hvor frustrerende det var å ikke få lov til å ta kontrollen over ting jeg mente jeg var helt i stand til å gjøre alene. I slike tilfeller var en mamma-/pappahånd å holde i alt annet enn god... (og ja det var før skolealder.) Jeg har en mann som var akkurat lik, kanskje i enda mer ekstrem grad og vi har selvfølgelig fått et barn av "samme ulla".

Fordi vi kjenner behovet for selvstendighet så sterkt selv, så er vi bevisst på at vi ikke skal ha strammere tøyler enn det som er nødvendig. Selvfølgelig skal hun ikke få lov til ting som kan være farlig eller som er for mye for henne å håndtere. Men samtidig må vi slakke tøylene litt mer enn det som kanskje føles riktig for et mamma-/pappahjerte fordi vi vet hva som skjer hvis vi ikke lar henne få de litt av den friheten som hun ønsker så sterkt.

Vårt barn er helt klart ett av de barna som hadde ELSKET å gå aleine i barnehagen. Hun får ikke lov til det for forholdene ligger ikke til rette, men hadde det vært passe langt og en trygg vei - så hadde hun helt klart fått lov til å prøve seg. Ikke fordi vi som foreldre vil rushe tiden, tvinge fram selvstendighet eller ikke vil gi henne nok trygghet (vi ville nok helst ha holdt henne i hånda helt til hun startet på videregående...) Men fordi hun selv har en så enormt sterkt selvstendighetsbehov som det er helt feil å undertrykke bare fordi vi som foreldre har behov for at hun skal holde oss i hånda mer enn det hun egentlig trenger.