Jeg har fått mail fra ammehjelpen og ...

~TM~ · 12-10-07, 18:52

... bringer oppfordringen videre:

Sitat:

Til alle som er interessert i amming.

Mødrene på Filippinene trenger vår støtte i kampen mot produsentene av morsmelkserstatning. Du kan signere oppropet her
Oppropet er formulert av deltagere på La Leche League’s 50 års jubileums konferanse i USA. Elisabet Helsing, Ammehjelpens ”mor” var til stede og er en av de opprinnelige underskriverne. Du trenger ikke å være medlem i Ammehjelpen for å signere.

Her kan du lese om saken i et sammendrag av en artikkel av Connie Levett fra den australske avisen The Sydney Morning Herald, oversatt av Kristine Hardeberg til Ammenytt nr 1/07

MORSMELKSERSTATNING GIR STOR PROFITT
- EN KATASTROFE FOR BARNA PÅ FILIPPINENE
WHO-koden som gir restriksjoner for markedsføring av morsmelkerstatning, ble delvis innført på Filippinene i juli 2006. Fra nå av skulle det ikke lenger være lov å drive reklame for morsmelkserstatning. I et land hvor morsmelkserstatning er det aller største konsumentproduket, større enn øl og mobiltelefonkort, har dette tatt mange år. Omsider fikk den lokale ammeorganisjasjonen, med helsevesenet i ryggen, også retten på sin side.
Selv om man gjennom helsevesenet har jobbet for å spre kunnskap om amming, har det vært et nesten umulig arbeid når kvinnene hver eneste dag kan se storslåtte TV-reklamer som viser hvor sunne, kjærlige og snille barna deres blir når de får den rette morsmelkserstatningen. I et land hvor UNICEF estimerer at 20-30 prosent av barna er feilernært, har ammingen gått drastisk ned de siste årene. I 1998 ble ca 25% av barna fullammet ved fire måneder, mens i 2006 gjaldt dette bare 16% av barna i den samme aldersgruppen.

WHO sier at omkring 16.000 barn dør årlig på Filippinene, som en direkte følge av nedgangen i amming.

Etter mange års jobbing fikk altså lokale ammeorganisjasjoner, med helsevesenet på sin side, omsider reglene forandret, slik at det nå skulle være forbudt med reklame for flasker og erstatninger. Men, produsentene av morsmelkserstatning anket saken til høyesterett. Representert av helse- og farmasøyt-foreningen, grunnla de anken på at slike regler hindrer fri handel, og at dette er et grovt overtramp. Da de igjen tapte, dro en gruppe fra helse- og farmasøyt-foreningen til USA, hvor de lobbyerte i den filippinske ambassaden i Washington. Omtrent samtidig ble det skrevet et brev fra det amerikanske handelskammeret til den filippinske presidenten, Gloria Macapagal Arroyo, hvor handelskammerets formann, Thomas Donohue, kritiserer implementeringen av WHO-koden, samt sier direkte at andre utenlandske investorer nok vil tenke seg om to ganger før de setter penger i et land som kan være så restriktivt.

Få dager etter prøvde morsmelkserstatningsfirmaene seg igjen i høyesterett, og ganske raskt ble koden midlertidig opphevet.

Der står saken i dag.

Vi håper på bred støtte fra Norge i denne saken. Takk for at du vil vise solidaritet med mødrene og barna på Filippinene!
Vennlig hilsen,
Anne Sigstad Ammehjelpen

12-10-07, 18:52	#1
~TM~ trøtt Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 7.817 Blogginnlegg: 12	Jeg har fått mail fra ammehjelpen og ... ... bringer oppfordringen videre: Sitat: Til alle som er interessert i amming. Mødrene på Filippinene trenger vår støtte i kampen mot produsentene av morsmelkserstatning. Du kan signere oppropet her Oppropet er formulert av deltagere på La Leche League’s 50 års jubileums konferanse i USA. Elisabet Helsing, Ammehjelpens ”mor” var til stede og er en av de opprinnelige underskriverne. Du trenger ikke å være medlem i Ammehjelpen for å signere. Her kan du lese om saken i et sammendrag av en artikkel av Connie Levett fra den australske avisen The Sydney Morning Herald, oversatt av Kristine Hardeberg til Ammenytt nr 1/07 MORSMELKSERSTATNING GIR STOR PROFITT - EN KATASTROFE FOR BARNA PÅ FILIPPINENE WHO-koden som gir restriksjoner for markedsføring av morsmelkerstatning, ble delvis innført på Filippinene i juli 2006. Fra nå av skulle det ikke lenger være lov å drive reklame for morsmelkserstatning. I et land hvor morsmelkserstatning er det aller største konsumentproduket, større enn øl og mobiltelefonkort, har dette tatt mange år. Omsider fikk den lokale ammeorganisjasjonen, med helsevesenet i ryggen, også retten på sin side. Selv om man gjennom helsevesenet har jobbet for å spre kunnskap om amming, har det vært et nesten umulig arbeid når kvinnene hver eneste dag kan se storslåtte TV-reklamer som viser hvor sunne, kjærlige og snille barna deres blir når de får den rette morsmelkserstatningen. I et land hvor UNICEF estimerer at 20-30 prosent av barna er feilernært, har ammingen gått drastisk ned de siste årene. I 1998 ble ca 25% av barna fullammet ved fire måneder, mens i 2006 gjaldt dette bare 16% av barna i den samme aldersgruppen. WHO sier at omkring 16.000 barn dør årlig på Filippinene, som en direkte følge av nedgangen i amming. Etter mange års jobbing fikk altså lokale ammeorganisjasjoner, med helsevesenet på sin side, omsider reglene forandret, slik at det nå skulle være forbudt med reklame for flasker og erstatninger. Men, produsentene av morsmelkserstatning anket saken til høyesterett. Representert av helse- og farmasøyt-foreningen, grunnla de anken på at slike regler hindrer fri handel, og at dette er et grovt overtramp. Da de igjen tapte, dro en gruppe fra helse- og farmasøyt-foreningen til USA, hvor de lobbyerte i den filippinske ambassaden i Washington. Omtrent samtidig ble det skrevet et brev fra det amerikanske handelskammeret til den filippinske presidenten, Gloria Macapagal Arroyo, hvor handelskammerets formann, Thomas Donohue, kritiserer implementeringen av WHO-koden, samt sier direkte at andre utenlandske investorer nok vil tenke seg om to ganger før de setter penger i et land som kan være så restriktivt. Få dager etter prøvde morsmelkserstatningsfirmaene seg igjen i høyesterett, og ganske raskt ble koden midlertidig opphevet. Der står saken i dag. Vi håper på bred støtte fra Norge i denne saken. Takk for at du vil vise solidaritet med mødrene og barna på Filippinene! *Vennlig hilsen,* *Anne Sigstad Ammehjelpen* __________________ Storebror '02 og Lillebror '07.