I lys av tråden om de ennå barnløse

[Pelikan]

Hvis noen spurte meg da jeg var barnløs, eller jeg hadde en god idè på et problem, så sa jeg gjerne min mening. Man kan ikke si at man ikke kan noe om barn før en får selv (selv om en alltid må svelge noen kameler). Jeg har en søster som er 17år yngre enn meg. Jeg passet henne mye da hun var liten og viste mye om kolikk,nattevåk etc. Blant annet at kiropraktor kan hjelpe. Så klart at jeg gav råd til venner, selv om jeg forsøkte å unngå å være hoven. Kom gjerne med råd om metoder som min mor brukte da jeg var barn også. Blant annet det å forsøke å være konsekvent (selv om det ikke er lett, så tjener en på å forsøke) Jeg må si at selv blir jeg ikke sur hvis noen barnløse kommer med råd til meg, så lenge de er ment i beste mening. Jeg vurderer selv om det er noe jeg vil følge rådet eller ikke. Kanskje fordi jeg aldri er blitt møtt av noen som sier det for å være bedrevitere?! Da hadde jeg nok blitt irritert.