Redd for terrorister?

Trolljenta25 · 24-10-07, 00:39

Jeg bodde rett på utsiden av Washington, D.C., da terroristene angrep Usa, 11 september, 2001. Jeg befant meg i D.C., på jobb, ca. 15 minutter unna Pentagon, mannen var på jobb midt i sentrum. Han er litt overalt i jobbsammenheng, så jeg vet egentlig aldri hvor han befinner seg. Ingen visste hva som skjedde, nyhetene rapporterte om bomber i DC som gikk av, hvilket var bare rykter, men der og da var det helt reellt. Telefonnettet var overbelastet, og jeg fikk ikke tak i mannen min. Jeg var overbevist om at jeg var enke i en alder av 27 år. Det var en skremmende dag, det å oppleve det så nære, og jeg skulle ikke annet enn å flytte hjem til Norge hvor det er trygt og godt. Det vanskligste for meg å takle var realiteten om at jeg er faktisk dødlig, og at når onde mennesker er ute etter å ta deg så er det ikke en dritt du kan gjøre for å forsvare deg selv og barna dine. Jeg sank inn i en slags depresjon de påfølgende månedene, og var livredd for å dra på offentlige steder i D.C., på store shoppingsentre, osv. osv. Ryktene florerte i mediene om nye geniale måter terroristene skulle "ta oss" på, og ingen steder var trygge. Midt oppi det hele var dette Anthrax-greiene, og vi turde så vidt ta i posten uten å bruke hansker og åpne den utendørs. Jeg satt der og tutet og gråt fordi jeg ville bare hjem til trygge Norge.

Nå er det jo noen år siden dette skjedde, men det sitter dypt i meg enda. Jeg er livredd for terrorisme, og jeg holder meg bevisst unna kjente terrormål, som bl.a. London og New York. Det er også flere andre land jeg aldri kommer til å feriere i, nettopp fordi jeg er så redd for terrorisme. Dette er jo hemmende i og for seg, og jeg lurer på om det er flere som har det på samme måte?

24-10-07, 00:39	#1
Trolljenta25 Erfaren Medlem siden: Sep 2007 Innlegg: 896	Redd for terrorister? Jeg bodde rett på utsiden av Washington, D.C., da terroristene angrep Usa, 11 september, 2001. Jeg befant meg i D.C., på jobb, ca. 15 minutter unna Pentagon, mannen var på jobb midt i sentrum. Han er litt overalt i jobbsammenheng, så jeg vet egentlig aldri hvor han befinner seg. Ingen visste hva som skjedde, nyhetene rapporterte om bomber i DC som gikk av, hvilket var bare rykter, men der og da var det helt reellt. Telefonnettet var overbelastet, og jeg fikk ikke tak i mannen min. Jeg var overbevist om at jeg var enke i en alder av 27 år. Det var en skremmende dag, det å oppleve det så nære, og jeg skulle ikke annet enn å flytte hjem til Norge hvor det er trygt og godt. Det vanskligste for meg å takle var realiteten om at jeg er faktisk dødlig, og at når onde mennesker er ute etter å ta deg så er det ikke en dritt du kan gjøre for å forsvare deg selv og barna dine. Jeg sank inn i en slags depresjon de påfølgende månedene, og var livredd for å dra på offentlige steder i D.C., på store shoppingsentre, osv. osv. Ryktene florerte i mediene om nye geniale måter terroristene skulle "ta oss" på, og ingen steder var trygge. Midt oppi det hele var dette Anthrax-greiene, og vi turde så vidt ta i posten uten å bruke hansker og åpne den utendørs. Jeg satt der og tutet og gråt fordi jeg ville bare hjem til trygge Norge. Nå er det jo noen år siden dette skjedde, men det sitter dypt i meg enda. Jeg er livredd for terrorisme, og jeg holder meg bevisst unna kjente terrormål, som bl.a. London og New York. Det er også flere andre land jeg aldri kommer til å feriere i, nettopp fordi jeg er så redd for terrorisme. Dette er jo hemmende i og for seg, og jeg lurer på om det er flere som har det på samme måte?