Selvoppofrende eller uansvarlig?

[~TM~]

Jeg leste nettopp denne artikkelen. For noen år siden husker jeg at jeg leste om en tilsvarende sak (også i England) hvor det ble oppdaget kreft hos mor mens hun var gravid og hvor hun valgte å beholde barnet og ikke få behandling før etter fødsel. Hun hadde også barn fra før og i hennes tilfelle mener jeg å huske at kreften (som var en type hudkreft) ble oppdaget en god del tidligere.

Artikkelen jeg lenker til fremstiller moren som selvoppofrende, modig og heroisk; hun dør for å la sitt barn leve. Siden det i dette tilfellet "kun" var snakk om en planlagt utsettelse av kreftbehandling på en tre ukers tid kan jeg forstå valget hun tok. Jeg vet ikke noe om hvor raskt kreft sprer seg på tre uker, men innenfor det tidsrommet ville jeg antatt at disse ukene ikke ville spilt så stor rolle mtp å redde livet mitt dersom det var jeg som var rammet.

Det andre tilfellet jeg nevner innledningsvis (jeg finner dessverre ikke artikkelen igjen) var det snakk om flere måneder hvor hun utsatte behandlingen. Personlig finner det valget uansvarlig og hensynsløst overfor de barna hun allerede har. Fra deres ståsted vil det jo kunne reises spørsmål om hvorvidt babyens liv var så mye viktigere enn å få en reell sjanse til å fortsette å være mamma for dem. Hadde hun ikke hatt barn fra før ville jeg ikke nølt med å forsvare valget hennes, men nettopp pga at hun har barn fra før synes jeg hun er lumpen og hensynsløs og alt annet enn heroisk.



Hva sier dere?