Brekte eller brakk?
I dag forteller VG følgende:
Opprinnelig lagt inn av VG
Ingen slo alarm da Cedrik (1) brekte albuen
Heter det brekte, altså? Jeg antar at brekke i så fall må være tolket som et parverb som har både et sterkt (intransitivt) og et svakt (transitivt) bøyningsmønster. Her er jo albuen objekt, men jeg stusser likevel ved bøyningen. Jeg har aldri hørt annet enn "han brakk armen". Logisk sett er det jo heller ingen aktiv handling det er snakk om - det blir jo noe annet å brekke en grein. Ordboka viser til to ulike opphavsord for de to bøyningsformene til brekke, og den svake bøyningen er kun eksemplifisert gjennom brekking av farger, å brekke seg og om sjø. Er det ikke snakk om et vanlig transitivt/intransitivt parverb, men rett og slett to ulike verb med forskjellige betydninger?
Er det flere som synes det ser rart ut at noen brekte albuen, eller er det riktig?
(Uansett må jeg jo ønske god bedring til den lille stakkaren, da!)
__________________
Høstbarn 06 og 08 I’m not scared.
I’m out of here.
|