Kjipe mødre (Dagens Næringsliv)

[Anne C]

Etter første fødsel kunne jeg knapt sitte de tre første månedene. Det tok meg tre måneder før jeg orket å stå opp til normal tid på morningen. Jeg lå i senga til 11-12 nesten hver dag fordi jeg hadde vondt og var deprimert. Ungen sov ikke om natta med hele formiddagen istede. De re første månedene var helt pyton for meg. Det tok meg minst et halvt år før jeg i det hele tatt klarte å tenke på å jobbe. Jeg tengte rett og slett den tiden jeg hadde hjemme for å komme meg etter fødselen.

Med nr to var jeg frisk som en fisk etter knappe tre uker og kunne sikkert ha jobbet etter 6 uker. Når han var 6 mndr ville jeg egenltig ha startet å jobbe, men gubben ville ikke være hjemme.

Jeg er veldig i mot en tvungen tredeling. Jeg synes man skal få velge det som passer familien best. Selv om mannen min har vært litt treg når det gjelder det å ta ut permisjon så betyr det ikke at han ikke har vært en deltakende far. Han har vært og er en topp pappa som alltid setter barna sine først. Jeg tror ikke gutta har lidd noen nød eller har "dårlig" forhold til pappan sin bare fordi han ikke var så mye hjemme med de når de var små.