Møkk lei kresne unger

[Senna]

Vet snart ikke mine arme råd. Vi har en 4 åring som ødelegger nesten hvert eneste middagsmåltid med sytingen, klagingen, uffing, æsjing, pyton, blæh osv.
Han er så kresen så bare det, og vi kan ikke bare leve på pasta (uten tilbehør).
Han "ser" løk på ti mils avstand, og peller ut den minste bit. Og er det noe rødt eller grønt i maten så er det iallefall krise. (han spiser til nøds blomkål og brokkoli).
Dessuten skal all mat være skilt fra hverandre. Krise om sausen kommer borti resten av maten.
I går hadde vi nydelig marinert kalkunbryst, som var så mørt at det smeltet i munnen. Han tar så vidt dette bort på tungen, før de verste grimaser kommer, og masse fysj og æsj og pyton kommentarer. Og sausen kunne han iallefall ikke spise (selv om den var brun)for det var jo fuglesaus.
I dag hadde vi pasta carbonara. Pastaen går ned, bacon elsker han jo...men i dag var det i "saus" så det hadde han ikke tenkt å spise.
Han spiser ingenting kjøtt, for det er jo selvsagt seigt....samme hvor ørsmå biter vi skjærer det i. Han spiser slike kyllingklubber, men kyllingfilet liker han ikke.
Når det gjelder saus så spiser han av og til brun kjøttkakesaus, annen saus røer han ikke. Da spiser han heller tørre poteter.
Han påstår at han liker rosa fisk, men kommer det laks på bordet så er sjauen i gang igjen. Og alt annet som heter noe med fisk kan vi bare glemme (unntatt fiskepinner, fiskepudding osv som det sikkert er minimalt med fisk i.)

Hva i alle dager forer vi en slik gutt med, og ikke minst hvordan får vi fred og ro med bordet. Han er mer opptatt av å pirke borti lillebroren enn å spise.
Det er en kamp hver dag, og det er ikke kjekt å lage middag i det hele tatt. (unntatt når vi har pølser og spaghetti...da spiser han iallefall)
Noen som har gode råd??

Storesøster er heldigvis blitt mye bedre, men det hender det kommer kommentarer fra henne også, og da er mellomste ikke sen om å ta etter.