Er taushet gull?

Elias · 15-03-08, 00:29

Ja, du har vel hørt uttrykket "taushet er gull".
Jeg har aldri fundert noe særlig på hva det betyr, men det er vel noe sånt som at det noen ganger er bra at folk tier og ikke babler i vei, gjerne om ting de ikke har peiling på.
Og noen ganger er man kanskje på steder der man IKKE snakker noe særlig, fordi det ikke passer seg slik.

Men hvorfor er det slik?
Blir det noe bedre å sitte på f.eks. venteværelset hos legen i stillhet? Gruer man seg mindre til legetimen ved å se noen grav alvorlige ansikter som sitter og glor ned i noen gamle ukeblader som de egentlig ikke er interessert i å lese?
Og har du tenkt på hvor lett hosting på venteværelser sprer seg? I den øredøvende stillheten er det noen som kremter. Så er det noen som hoster et tilgjort lite "host", og ikke lenge etter er det 4-5 stykker som akurat der og da får et akutt behov for å hoste. Eller om noen skulle være så uheldig å ha noe i nesen som de drar opp slik at en snufselyd høres, så kommer det helt sikkert 5-6 nye snufselyder i løpet av det neste halvminuttet.

På tannlegekontoret er det akkurat på samme måten. Folk kommer inn. Ser seg rundt. Håper her ikke er kjentfolk for da slipper de å prate. Så griper de et helt tilfeldig blad som ligger der og blar i vilden sky. Og hoster. Og snufser. Og kremter.
Men å si noe er uhørt.

Jeg husker da jeg var 16 år. Jeg skulle til legen. Jeg hadde akkurat kjøpt meg moped og på en av første turene veltet jeg og skadet litt ankelen. Så der satt jeg. I stillheten. Blant alle hostere, snufsere, kremtere og uinteresserte ukebladlesere som leste ukeblader fra i fjor. Bare for å få tiden til å gå.

Da kom det inn ei jente på min alder. Hun var fra en annen kant av landet og skulle gå på skole på hjemstedet mitt. Hun kjente ingen, og satte seg ved siden av meg, sa "hei" og presenterte seg og spurte hva jeg het, og fortalte at hun skulle begynne på videregående osv....osv....og om her var noe å finne på om kveldene, ting som skjedde. Ja, hun snakket om helt vanlige ting.
På et venteværelse hos legen !!!!
Og folk kikket på henne. Spesielt da hun spurte meg om hvorfor jeg skulle til legen. Heldigvis var det foten. Det hadde vært littegrann mer pinlig hvis det var noe med en mer privat kroppsdel f.eks....
Tenke seg til: Spørre om hva som feiler folk? Jeg husker ikke hva hun var der for, men hun fortalte det. Helt naturlig.
Og jeg tenkte: Herlig at folk bryter den øredøvende stillheten som er på slike venteværelser.

Ventetiden ble kortere på grunn av det. Og før jeg skulle inn til legen rakk vi å avtale å møtes samme kveld.
Dette er noen år siden nå. Men til min store frustrasjon oppdager jeg at det fortsatt er litt "uhørt" å prate for mye på venteværelser.

Hvordan er det der dere bor? I tillegg til den irriterende liksom-hostingen, er der prat også?
Er dette et norsk fenomen eller er det slik i utlandet også?

15-03-08, 00:29	#1
Elias Superaktiv Medlem siden: Nov 2007 Innlegg: 317	Er taushet gull? Ja, du har vel hørt uttrykket "taushet er gull". Jeg har aldri fundert noe særlig på hva det betyr, men det er vel noe sånt som at det noen ganger er bra at folk tier og ikke babler i vei, gjerne om ting de ikke har peiling på. Og noen ganger er man kanskje på steder der man IKKE snakker noe særlig, fordi det ikke passer seg slik. Men hvorfor er det slik? Blir det noe bedre å sitte på f.eks. venteværelset hos legen i stillhet? Gruer man seg mindre til legetimen ved å se noen grav alvorlige ansikter som sitter og glor ned i noen gamle ukeblader som de egentlig ikke er interessert i å lese? Og har du tenkt på hvor lett hosting på venteværelser sprer seg? I den øredøvende stillheten er det noen som kremter. Så er det noen som hoster et tilgjort lite "host", og ikke lenge etter er det 4-5 stykker som akurat der og da får et akutt behov for å hoste. Eller om noen skulle være så uheldig å ha noe i nesen som de drar opp slik at en snufselyd høres, så kommer det helt sikkert 5-6 nye snufselyder i løpet av det neste halvminuttet. På tannlegekontoret er det akkurat på samme måten. Folk kommer inn. Ser seg rundt. Håper her ikke er kjentfolk for da slipper de å prate. Så griper de et helt tilfeldig blad som ligger der og blar i vilden sky. Og hoster. Og snufser. Og kremter. Men å si noe er uhørt. Jeg husker da jeg var 16 år. Jeg skulle til legen. Jeg hadde akkurat kjøpt meg moped og på en av første turene veltet jeg og skadet litt ankelen. Så der satt jeg. I stillheten. Blant alle hostere, snufsere, kremtere og uinteresserte ukebladlesere som leste ukeblader fra i fjor. Bare for å få tiden til å gå. Da kom det inn ei jente på min alder. Hun var fra en annen kant av landet og skulle gå på skole på hjemstedet mitt. Hun kjente ingen, og satte seg ved siden av meg, sa "hei" og presenterte seg og spurte hva jeg het, og fortalte at hun skulle begynne på videregående osv....osv....og om her var noe å finne på om kveldene, ting som skjedde. Ja, hun snakket om helt vanlige ting. På et venteværelse hos legen !!!! Og folk kikket på henne. Spesielt da hun spurte meg om hvorfor jeg skulle til legen. Heldigvis var det foten. Det hadde vært littegrann mer pinlig hvis det var noe med en mer privat kroppsdel f.eks.... Tenke seg til: Spørre om hva som feiler folk? Jeg husker ikke hva hun var der for, men hun fortalte det. Helt naturlig. Og jeg tenkte: Herlig at folk bryter den øredøvende stillheten som er på slike venteværelser. Ventetiden ble kortere på grunn av det. Og før jeg skulle inn til legen rakk vi å avtale å møtes samme kveld. Dette er noen år siden nå. Men til min store frustrasjon oppdager jeg at det fortsatt er litt "uhørt" å prate for mye på venteværelser. Hvordan er det der dere bor? I tillegg til den irriterende liksom-hostingen, er der prat også? Er dette et norsk fenomen eller er det slik i utlandet også?