Hva stiller sterkest for deg når det gjelder flere barn?

[kie]

Jeg vil nok si barnet selv. Jeg synes barn bør komme som resultat av mer enn at det først og fremst "passet seg sånn".

Jeg hadde derfor vært villig til å fire litt på de andre, mer praktiske kravene. Det er jo mange mellomting mellom herskapelig livsstil og hjemløshet. Men det bør være forsvarlig. Jeg ser bare ikke helt hva som er så galt med å godta å ha det litt trangt i en periode for å få barnet man ønsker seg. Jeg skjønner ikke helt den innstillingen om at man helst skal være i 20-årene og ha økonomi og hjem som tidligere generasjoner først hadde da de var i 50-årene for å kunne få barn.

Jeg er muligens påvirket av å komme fra en barnerik familie der man ikke overproblematiserte eventuelle utfordringer en barnefødsel førte med seg, men heller så på barnets ankomst som en fantastisk begivenhet og en gave. Og de praktiske utfordringene hjalp man jo hverandre med uansett. Jeg er jo også vant til å se at f.eks. folk som har fått barn selv under slitsomme forhold nå sitter der som like rike både materielt og erfaringsmessig som andre, men de har i tillegg en stor familie rundt seg som de fortsatt er en del av. Der mange andre er veldig ensomme.

En annen ting jeg ikke helt forstår er hvordan mange ser ut til å tenke som om livet er statisk. De gangene jeg har funnet det nødvendig å ignorere barneønsket, så har liksom grunnene for det automatisk blitt mer som en "to do"-liste jeg går løs på i håp om å skape en situasjon der det er forsvarlig å bli gravid.