Uff og huff...veldig trist!

[amor]

En av våre kattepuser døde i kveld.

Det ringte på døren midt i leggetiden til de tre yngste. Amormannen åpnet og jeg hørte på stemmen at det var naboen. Etter en liten stund ble døren lukket. Da han kom tilbake igjen sa han stille; en av kattene er påkjørt. Sylvester. Han ligger i veien her nede og har dødt momentant.

Å kjære vakre vene... husets kjeledegge. En nydelig skipskatt. Så tillitsfull og fin. Senest i ettermiddag lå han strekt ut i sin fulle lengde på stuegulvet og småsnuppene satt ved hans side. De gredde og stelte han og Sylvester malte og koste seg. Etterpå kom Julia Mariel med pusen på armen bort til meg og sa; "Se så fin han ble mamma!" Pusen hadde sitt ansikt mot hennes og var tydelig stolt og følte seg flott.

Nå er han borte.

Da 7 åringen fikk høre det sa han; "Skal vi begrave han i hagen, mamma?" Jeg svarte bekreftende på det og gutten sa; " Så fint da mamma, for da kan Gomle fremdeles leke med han!" (Gomle er en av de andre kattene våre...)

Ja... uff og huff. Dette er trist. Eneste trøsten er at han døde momentant. Det vet vi med sikkerhet.

Han fikk et kort, men godt liv. Vi vil alltid ha gode minner om han. Alle sammen.