Sv: Dyrevernere og jakt
Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.
Jeg har møtt idiotjegere, men hovedtyngden har vært sånn som Glitter beskriver. Kommer aldri selv til å jakte så lenge det ikke er noe prekært behov for deg, men det er jo en grunn til at det er kvoter og bestand og alt det der. Når man først har føkka opp naturens kretsløp i den grad vi (som i mennesker) har gjort det, er det jo lurt å rydde opp også.
At vi allerede har føkka opp naturens kretsløp mener jeg også er en god grunn til å fortsette med jakt. Og er man i hjørnet hvor jakt skal forsvares, kan man si at det tross alt er bedre å spise vilkjøtt, enn å proppe i seg burhøns og ulykkelige masseprodusert storfe og grisekjøtt. Avlivningsprosedyrene på slakthuset er da i utgangspunktet ikke mindre brutale enn i jakt?
Når det kommer til holdninger til jakt og avliving, så er mitt inntrykk at majoriteten av jegere er uhyre nøye med å vurdere avstand til dyret, om det er i bevegelse, og om det finnes små greiner eller strå som kan endre retning på skuddet og så videre. På jegerprøvekurset jeg tok var prinsippet om å være sikker på drepende treff også et tema som var viet mye tid, oppmerksomhet og diskusjon. Human jakt er et viktig begrep når nye jegere rekrutteres og læres opp, og det har jeg en mistanke om at ikkejegere er uvitende om. Det er mye god jaktmoral ute og går. Slendrianer og idioter finnes, men jeg vil tørre å påstå at det skal ikke mye toskeskap til før toskene blir uglsett av den gjennomsnittlige jeger.
__________________
|