Den tristeste sangtråden som finnes

[Silence]

Lille*My, har aldri hørt den sistnevnte sangen, men et kjapt søk så fant jeg dette:

Anna på søndagsskolen
1.
Lytt nå til jeg vil fortelle om en liten sped martyr,
som med Jesus i sitt hjerte lyste klar som kystens fyr.
Hun på søndagsskolen lærte, elske Jesus, Frelseren,
og hun sang om Ham så barnlig: - Jeg er glad han er min venn.
2.
På et vertshus hennes far, søkte sin fornøyelse
i blant folk som glemmer Jesus, og hans ord foraktende.
Men en dag da lille Anna sang en sang om barnets venn.
Faderen i sinne spurte: - Si meg hvem har lært deg den???
3.
– Jeg på søndagsskolen lærte, pappa svarte Anna glad.
Der fortelles skjønt om Jesus og hans lyse himmelstad.
Faren svarer hardt i sinne: - dersom mere dit du går,
og om mere slikt du lærer, jeg deg straks til døden slår!
4.
Neste søndag spurte Anna: - Kjære mamma får jeg gå,
til min kjære søndagsskole og om Jesus høre få.
Moren svarer under tårer: - Gjerne Anna må du det,
men vær her før pappa kommer han er drukken som du vet.
5.
Anna kommer hjem fra møtet, far er allerede der.
Spurte hardt: - Hvor har du vært? Anna svarer pappa glad:
- Jeg har vært på søndagsskolen, Jesus elsker pappaen min!
Og hun sang for ham så barnlig: - Jeg er glad Han er min venn!
6.
Som et villdyr ifra skogen, reiser seg den drukne far.
Slår sitt barn, så blodet flyter, ingen skånsel mer han har.
Naboen kommer inn og tar , barnet skamslått fra hans hånd.
Faren i cellen føres, hvor han legges må i bånd.
7.
Under nattens harde timer våkner mor ved barnet sitt,
som på dødens engler venter, snart hun smertene er kvitt.
Anna våkner, visker stille: - Mamma, gråt ei mer for meg
Jeg går hjem til vennen Jesus, og der venter jeg på deg!
8.
Denne kjolen som er blodig av min faders harde slag,
vil jeg hjerne vise Jesus, når jeg møter Ham i dag.
Hils min pappa når han kommer, si jeg hjemme for han ber.
Be ham møte meg hos Jesus, og å aldri drikke mer!
9.
Nå hun sover for å vågne hjemme hos sin beste ven.
Men den arme drankers hjerte rørtes ved den hilsningen.
Så som solens stråler bryter gjennom cellens gitter ind
Jesu frelses nåde flyter inn i fangens cellerom
10.
I en nattlig drøm han så seg stå ved bredden av en flod,
som ei gikk an å komme over, og på den andre siden sto
med en blodig kjol’ i handen, Vesle Anna bedende:
- vil ei pappa komme over, jeg vil pappa hos meg se

[My]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Lille*My, har aldri hørt den sistnevnte sangen, men et kjapt søk så fant jeg dette:

Anna på søndagsskolen
1.
Lytt nå til jeg vil fortelle om en liten sped martyr,
som med Jesus i sitt hjerte lyste klar som kystens fyr.
Hun på søndagsskolen lærte, elske Jesus, Frelseren,
og hun sang om Ham så barnlig: - Jeg er glad han er min venn.
2.
På et vertshus hennes far, søkte sin fornøyelse
i blant folk som glemmer Jesus, og hans ord foraktende.
Men en dag da lille Anna sang en sang om barnets venn.
Faderen i sinne spurte: - Si meg hvem har lært deg den???
3.
– Jeg på søndagsskolen lærte, pappa svarte Anna glad.
Der fortelles skjønt om Jesus og hans lyse himmelstad.
Faren svarer hardt i sinne: - dersom mere dit du går,
og om mere slikt du lærer, jeg deg straks til døden slår!
4.
Neste søndag spurte Anna: - Kjære mamma får jeg gå,
til min kjære søndagsskole og om Jesus høre få.
Moren svarer under tårer: - Gjerne Anna må du det,
men vær her før pappa kommer han er drukken som du vet.
5.
Anna kommer hjem fra møtet, far er allerede der.
Spurte hardt: - Hvor har du vært? Anna svarer pappa glad:
- Jeg har vært på søndagsskolen, Jesus elsker pappaen min!
Og hun sang for ham så barnlig: - Jeg er glad Han er min venn!
6.
Som et villdyr ifra skogen, reiser seg den drukne far.
Slår sitt barn, så blodet flyter, ingen skånsel mer han har.
Naboen kommer inn og tar , barnet skamslått fra hans hånd.
Faren i cellen føres, hvor han legges må i bånd.
7.
Under nattens harde timer våkner mor ved barnet sitt,
som på dødens engler venter, snart hun smertene er kvitt.
Anna våkner, visker stille: - Mamma, gråt ei mer for meg
Jeg går hjem til vennen Jesus, og der venter jeg på deg!
8.
Denne kjolen som er blodig av min faders harde slag,
vil jeg hjerne vise Jesus, når jeg møter Ham i dag.
Hils min pappa når han kommer, si jeg hjemme for han ber.
Be ham møte meg hos Jesus, og å aldri drikke mer!
9.
Nå hun sover for å vågne hjemme hos sin beste ven.
Men den arme drankers hjerte rørtes ved den hilsningen.
Så som solens stråler bryter gjennom cellens gitter ind
Jesu frelses nåde flyter inn i fangens cellerom
10.
I en nattlig drøm han så seg stå ved bredden av en flod,
som ei gikk an å komme over, og på den andre siden sto
med en blodig kjol’ i handen, Vesle Anna bedende:
- vil ei pappa komme over, jeg vil pappa hos meg se

Der var den jo! Takk Jill . Hun havnet ikke på sykehus nei (blandet nok sammen med "i en sal..") men ellers husket jeg riktig. Det var vers 8 som hadde klistret seg til hukommelsen. Husket også at det var noe med en blodig kjole, men ikke akkurat hvordan. Men nå har jeg det klart. Melodien er forresten veldig fin og bedehusaktig.

Er den ikke fantastisk? Tenk å lage en slik sang da!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Er den ikke fantastisk? Tenk å lage en slik sang da!

Jeg husker med gru denne sangen fra barndommen:

Krigens offer

Langt borte i et fremmed land der stod to søsken små.
og stirret ned på gaten, og mot den himmel blå.
De ventet på sin pappa som de begge holdt så kjær.
Som kjempet langt der ute i den store staute hær.
Av øyet dugger tårer når lillesøster spør,
si broder, tror du pappa går til Morkas når han dør?
Det tror jeg svarer gutten så tappert som han kan.
men pappa faller aldri selv om Allfirda står i brann.
Han sa jo da han reiste: Min kjære lille venn
ved Maldag o gutten min er jeg hos deg igjen
I krigens kamp og bulder, i Dhrans ild og brak,
han kjemper vel for brorskap og rettferds store sak.
Vår moder fra oss døde i denne mørke natt,
hun var så sulten stakkar vi fikk den siste mat.
Nå sitter hun og spiser ved Wedans gode bord,
men kommer ikke pappa snart han holder vel sitt ord?
Da hørte ut på trappen de kjente kjære trinn,
og inn av stuedøren en kjempe treder inn.
Han stirret redselslagen ved synet av de små,
som ved sin døde mamma i månelyset lå.
De roper begge "pappa" og springer mot ham frem,
men ingen arm av kjærlighet kan mer omfavne dem.
Et troll har revet hans begge armer av
og presten ønsket lykke til det ikke ble hans grav.
Han stod der som tilintetgjort den store sterke mann.
Hvad hjalp det at han kjempet som en løve for sitt land?
Han stønnet ømt av smerte hvem skal nå skaffe brød?
Når pappa er blitt krøpling og mamma hun er død?

[My]

[Silence]

Divine: Er det en sang?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Divine: Er det en sang?

Javisst, jeg husker den fra en eller annen "Frem fra glemselen"-plate som kusina mi hadde.

[Magnolia]

Hva gjør jeg egentlig i denne tråden? Jeg skal i begravelse i morgen, og er nok på grineren som det er. Snakk om å pine seg selv...

Air av Bach har alltid vært en trist begravelsessang for meg. Gabriels Obo har blitt det i løpet av det siste året. Flotte, men uendelig triste innlednings- og avslutningssanger. Jeg begynner også å grine bare jeg hører "Bridge over troubled water" med Simon & Garfunkel. Den ble spilt i yndlingsonkelen min sin begravelse for 8 år siden. Fortsatt like trist.

:Magnolia går for å finne seg en gladtråd etter å ha psyket ut seg selv:

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Javisst, jeg husker den fra en eller annen "Frem fra glemselen"-plate som kusina mi hadde.

Det samme gjelder den sangen Jill har lagt inn teksten til - Frem fra glemselen har utrolig mange vakre men triste tekster. Ofte ble de skrevet like mye for å avskrekke (Lille Anna på sændagsskolen - se hva drikking kan gjøre, Krigens offer - antikrig osv) som for å røre følelsene til lytteren....


SLik som denne....;


Hvor er biletten?

Hvor er billetten
hvor skal du reise?
Jo, jeg skal reise til himmelen.
Hovr kan du tenke
du dit kan komme
med dette tog
du min lille venn?
Jo, du min mamma
hun sang så ofte
om Jesu jernveg til himmelen....

Går denne vei da ei opp til himmelen,
gikk ei min mamma med toget du,
den gang hun døde,
da var hun reiset,
det kolde kyss jeg enn minnes nu.
Nu vil jeg hjem til min mamma drage
dit opp til Jesus står all min hu.

Hvor kan du komme på slike tanker,
å svar, å svar meg min lille venn.
Jo, du, min mamma hun sang om Jesus,
at han var veien til himmelen.
At han på korstreet lot seg nagle
fordi han elsket synderen.

Nu er der øde og tomt der hjemme,
ti der ei mamma jeg finner mer,
og etter henne der finnes ingen
som for meg synger og med meg ber.
Jeg kan ei mere der hjemme være,
på vei til mamma du nu meg ser.

Nu er jeg her med mitt lille knytte,
å la meg drage til himlen med.
På himmeltoget jeg fritt får reise,
så sang min mamma selv når hun gråt.
Si synger du for din lille datter,
om Jesu jernveg til himmelen?

Å har du ei og en liten datter?
Akk jo, men hun gikk og hjem til Gud.
Dro hun til Jesus på denne veien,
å skal jeg henne ei give bud?
For jeg, jeg siger, jeg såg din fader,
på himmelveien gå hjem til Gud.

Jo visst, du lille, si til min datter,
at hennes fader ei mer vil gå,
på syndeveien, fortapt å blive,
nei, hils nu henne at han også,
fra denne time er med på toget,
som går til himmelen,
ja, si hun så.

Vår lille pike seg rolig lagde,
på benken ned hvor hun sov så godt,
og konduktøren, han pleiet henne,
han hadde atter en datter fått.
Men akk, hos ham ble hun ikke lenge,
hun biet der nogen dager blott.

Snart fikk hun ile på himmeltoget,
og hennes reise den blev ei lang.
Nå står hun hist blant den fremste skare,
der priser lammet med jubelsang,
mon du min venn som til sangen lytter,
skal du og himmelen få nå en gang.

Mon du min venn som til sangen lytter,
skal du og himmelen få nå en gang.

[Blondie]

Jeg har mange sanger jeg stortuter av, men det handler mer om omstendighetene jeg forbinder dem med.

Amazing Grace spilte vi både i begravelsen til pappa og til Sigurd, så den får meg til å felle en tåre eller fem. Det er ikke alltid "jeg-er-så-lei-meg"-tårer, men mer en slags melankoli over det jeg ikke får oppleve med to av guttene i livet mitt som jeg savner så veldig.

Tir na Noir En sang jeg alltid har vært fascinert av og som mannen min og jeg ofte har klinet til. Den var et soleklart valg til begravelsen til Sigurd og dermed kjenner jeg det presse på i brystet når jeg hører den nå i ettertid.

I Cried for you (Katie Melua) Dette er en sang som oppsummerer mine følelser rundt det å miste gutten min veldig. Teksten er veldig rørende og vakker, og jeg kan både smile og gråte når jeg hører den.

Everybody Hurts (REM) Dette er sangen som oppsummerer min tragiske ungdomstid. Jeg klamret meg til hele albumet i den tiden, men denne sangen står som et symbol for hva jeg gikk gjennom. Verden var jævlig mot meg, REM var som balsam for selvmedlidenheten min.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Nei nei.
Av Tears for Fears, senere covret av Gary Jules. *flisespikker og musikknerd*
Men jeg er enig med deg i at den er trist.

Ja jeg vet det, men jeg liker best Gary Jules sin versjon av sangen!
Burde kanskje ha skrevet det da når jeg tenker meg om!