Åndelighet og personlig erfaring

[Tallulah]

Det som forbauser meg er at hvis man har så mange klarsynte som er interessert i å hjelpe andre uten å få betalt for det, hvorfor er det ingen som greier å finne igjen bortkomne personer eller forhindre grusomme ulykker og voldshandlinger?

Søderlind er forresten en meget god journalist med stor kunnskap både om paranormale ting, konspirasjonsteorier, religion og slikt.

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det som forbauser meg er at hvis man har så mange klarsynte som er interessert i å hjelpe andre uten å få betalt for det, hvorfor er det ingen som greier å finne igjen bortkomne personer eller forhindre grusomme ulykker og voldshandlinger?

Er det ikke? Det er ikke noen hemmelighet at politiet innimellom benytter seg av klarsynte, selv om det ikke er så vanlig her i Norge.

Og med de motforestillingene som ligger i samfunnet mot denne typen evner, så er vel ikke sjansen for å bli tatt på alvor så veldig stor.
Hadde du latt være å gått på et fly som jeg fortalte deg at kommer til å lande fortere enn planlagt?
Neppe.

Opprinnelig lagt inn av Pio, her.

Er det ikke? Det er ikke noen hemmelighet at politiet innimellom benytter seg av klarsynte, selv om det ikke er så vanlig her i Norge.

Nei, det er ingen hemmelighet. Det er heller ingen hemmelighet at "hjelpen" de tilbyr aldri fører noen vei. Eller har du noen eksempler hvor politiet kan bekrefte at saker er oppklart ved åndelig hjelp?

Jeg får litt Valen-asossiasjoner når jeg hører om såkalte klarsynte som vil hjelpe politiet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Pio, her.

Er det ikke? Det er ikke noen hemmelighet at politiet innimellom benytter seg av klarsynte, selv om det ikke er så vanlig her i Norge.

Som Nebbia sier, har hjelpen fra klarsynte noensinne ført til noe som helst? Har de noen gang kommet med opplysninger som ikke er så generelle, tilfeldige eller logiske at normal sunn fornuft kunne kommet frem til det samme?

Opprinnelig lagt inn av Pio, her.

Hadde du latt være å gått på et fly som jeg fortalte deg at kommer til å lande fortere enn planlagt?
Neppe.

Neppe. Det er også påfallende at alle de klarsynte kommer i ettertid av slike hendelser og sier at de så at kom til å skje. Hvorfor sa de ikke i fra da? Bestilte en annonse i New York Times? VG? Det kunne i allefall bevist at de snakket sant.

[noen]

Nå lukker jeg øynene for avataren til Pio og prøver å svare saklig på et spennende spørsmål.

Jeg er en kristen skeptiker – altså står jeg med et bein i hver leir. Jeg er enig i at mange prøver å forklare fenomener de ikke forstår som overnaturlige, bare fordi de ikke kan nok. Jeg er derfor skeptisk til deja vu, vardøger, spøkelser osv. Samtidig har jeg etter først å ha gått vekk fra barnetroen og ikke trodd noen år, kommet fram til at jeg tror det finnes en Gud og jeg definerer meg som kristen. Hvorfor? Tja, det er vel mange grunner. Jeg har såpass mye realist i meg at jeg (til en viss grad) kan forstå hvordan naturen har blitt som den er. Samtidig mener jeg at mange dyr, planter og andre levende og døde ting i naturen er for fantastiske til at de har utviklet seg sånn bare gjennom ”survival of the fittest” og evolusjon. Altså tror jeg det finnes en Gud som har hatt styring med det og at han har både humor og estetisk sans. Noen vil kanskje se troen som en slags redningsplanke fordi mange ting i livet er for stort til å kunne ta inn over seg uten å ha en tro å holde fast i (sånn som at vår lille klode suser rundt i et uendelig verdensrom der vi foreløpig ikke har funnet andre planeter med liv, hva skjer når vi dør sov.), men jeg tror egentlig ikke det for min egen del. Tro gir en trygghet, men som andre skriver, er tryggeheten like stor (eller liten) for de som ikke tror.

En utfordring jeg har er hvordan jeg legger fram min tro for barna. Jeg mener at en del av det å være kristen er å oppdra barna i kristen tro, og jeg synger f.eks. "Kjære Gud jeg har det godt" når de skal legge seg. Samtidig vil jeg åpne for at de selv skal ta et bevisst valg, selv om de tar det valget på grunnlaget av den bagasjen (som sikkert også kan kalles indoktrinering) vi som foreldre har gitt de. Storesøster og jeg snakker av og til om Gud og Jesus (når hun spør), og da prøver jeg alltid å være klar på at dette er det jeg tror, mens andre tror andre ting. Som treåring som foreløpig ser opp til sin mor blir hun selvfølgelig preget av det jeg sier, men jeg vet ikke om det er så mye verre enn om jeg hadde sagt at det ikke finnes noen gud og påvirket henne den veien.

Å har respekt for andres tro - eller mangel på tro - er vesentlig synes jeg. Det jeg har null respekt for er de som prøver å tjene penger på eller oppnå berømmelse ved hjelp av sin tro eller sin (påståtte) evner, eller bruker troen til å undertrykke andre mennesker. Hvis Märtha virkelig kan snakke med engler, ville det i mitt hode være mer etisk riktig av henne å dele sine evner fritt. Ikke undervise ved en lukket skole der det koster mange tusen å være elev.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Som Nebbia sier, har hjelpen fra klarsynte noensinne ført til noe som helst? Har de noen gang kommet med opplysninger som ikke er så generelle, tilfeldige eller logiske at normal sunn fornuft kunne kommet frem til det samme?

Men jeg klarer ikke helt å fri meg for å tenke at om det kom frem iavisen at en klarsynt hadde funnet igjen ett menneske, så hadde visse skeptikere slått det fra seg som "tilfeldig".

Jeg kjenner ingen klarsynte som har funnet igjen mennesker, men jeg kjenner ei som har funnet igjen dyr. Hunder, katter og hester.