Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[Sonar]

Det er ikke et fasitsvar på dette og heldigvis for det!

Vi må lære oss at det som vi velger nødvendigvis ikke passer for naboen.

Jeg kunne absolutt tenkt meg å jobbet litt mindre enn hva jeg gjør (jobber nesten 100 %) men akkurat nå så passer ikke det. Jeg har valgt en jobb hvor jeg tjener en god del mindre enn før. De siste 3 årene har jeg hatt en krevende jobb og det har vært mannen som har tatt seg av hus og hjem. Ingen hadde nok stilt spørsmål om det var han som hadde en slik jobb, men jeg fikk mange kommentarer på at jeg jobbet altfor mye.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Sonar, her.

Det er ikke et fasitsvar på dette og heldigvis for det!

Vi må lære oss at det som vi velger nødvendigvis ikke passer for naboen.

Godt sagt.

[løve70]

Jeg har vanskelig å forstå dem som velger å være hjemmeværende i mange år, fordi det er så fjernt fra hva jeg selv kunne tenkt meg. Samtidig så mener jeg at hver familie må velge den løsningen som passer best for dem.

Derimot har jeg ingen forståelse for dem som er hjemme i årevis uten å sørge for at de er økonomisk sikret ved et eventuelt brudd.

[goldnugget]

Jeg har på ingen måte valgt vekk karriere for å være hjemmeværende. Jeg tok høyere utdannese og jobbet veldig mye før vi fikk barn. Jeg velger rett og slett og legge jobben på vent noen år. Jeg har et yrke og en arbeidsplass som fortsatt venter. Det er jeg glad for!

Jeg kan jobbe så mye jeg orker når barna ikke trenger meg like mye! Tiden hjemme med barna nå som de er små er bare helt vidunderlig! Jeg ville heller kuttet ned på hus og andre ting enn å måtte jobbe fullt. Jeg må ikke forsvare valget mitt til stadighet og ikke hadde jeg brydd meg om det heller.
Det er klart jeg tenker litt på pensjonspoeng og fremtiden for meg, men sålenge barna mine har det godt skal jeg alltids klare meg! Mannen min setter god pris på at jeg vil være så mye sammen med barna våre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg har vanskelig å forstå dem som velger å være hjemmeværende i mange år, fordi det er så fjernt fra hva jeg selv kunne tenkt meg.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

Enig. Og hvorfor er det bedre å jobbe med andres sine barn enn sine egne?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å være sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, og skjønner ikke hvordan det kan være så vanskelig å forstå andre veien.

De aller, aller fleste som får barn ønsker da å være sammen med dem, det er da ikke noe vanskelig å forstå

For meg er det derimot vanskelig å forstå dem som ønsker å være hjemme på fulltid i årevis. Jeg mener ikke dermed at det er noe galt i å være hjemmeværende, jeg har bare problemer med å sette meg inn den situasjonen. Verre er det ikke.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

De aller, aller fleste som får barn ønsker da å være sammen med dem, det er da ikke noe vanskelig å forstå

For meg er det derimot vanskelig å forstå dem som ønsker å være hjemme på fulltid i årevis. Jeg mener ikke dermed at det er noe galt i å være hjemmeværende, jeg har bare problemer med å sette meg inn den situasjonen. Verre er det ikke.

Nei, herlighet, verre er det nok ikke. Jeg prøver riktignok å forstå tankegangen din her, og det var mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Så du har ingen problemer med å forstå at mange foreldre ønsker å være sammen med barna sine, det er det at de ønsker det i årevis som er problemet?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, herlighet, verre er det nok ikke. Jeg prøver riktignok å forstå tankegangen din her, og det var mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Så du har ingen problemer med å forstå at mange foreldre ønsker å være sammen med barna sine, det er det at de ønsker det i årevis som er problemet?

Nå er du vanskelig med vilje........Jeg håper da virkelig at alle vil være sammen med barena sine i årevis, men etter min mening betyr ikke det at man trenger være hjemme på fulltid.

Tankegangen din tror jeg jamen jeg gir opp å forstå.

[Wix]

Kan det være slik at de som velger karriere og lønn får mer igjen økonomisk ved en eventuell skilsmisse, mens de som velger å være hjemme med barna får mer igjen i selve relasjonene til barna? Og gjelder dette også dersom man ikke skilles men der feks mor er hjemme og far jobber? Har mor de tetteste og mest givende relasjonene til barna?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Kan det være slik at de som velger karriere og lønn får mer igjen økonomisk ved en eventuell skilsmisse, mens de som velger å være hjemme med barna får mer igjen i selve relasjonene til barna? Og gjelder dette også dersom man ikke skilles men der feks mor er hjemme og far jobber? Har mor de tetteste og mest givende relasjonene til barna?

Jeg tror ikke har jeg får noe dårligere forhold til ungene mine enn andre selv om jeg jobber! Jeg har ikke noe superforhold til mamma selv om hun var hjemme til jeg begynnte på ungdomsskole, bare for å ta det som et eksempel.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

Jeg skjønner deg godt. Jeg har aldri hatt økonomisk mulighet til å være hjemme med barna.
Jeg mener det er opp til hver enkelt hvordan de vil tilbringe livet sitt.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Jeg skjønner deg godt. Jeg har aldri hatt økonomisk mulighet til å være hjemme med barna.
Jeg mener det er opp til hver enkelt hvordan de vil tilbringe livet sitt.

Ikke jeg heller, dessverre. Når mine to eldste var små følte jeg tidsklemma veldig på kroppen. Både mannen min og jeg måtte jobbe en del etter vanlig arbeidstid, og vi hadde det stramt økonomisk. Jeg følte meg fanget og så ikke veien ut av det.... Heldigvis endret dette seg etter vi fikk et valg. Da jobbet jeg et år 50% og mannen min det samme året etter.