Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[DM]

Hva mener han med utskjelling da? Det samme som kjeft? Eller det som er hakket verre, der foreldrene skjeller ut barnet etter noter?

Jeg har vært en person som har vært veldig bevisst på å ikke kjefte på ungen min da jeg selv ble så redd når jeg fikk kjeft som liten, men etter jeg tok en runde med meg selv ang. det å komme noen vei med eldstemann, så fant jeg ut at jeg trengte å være tydeligere. Jeg noterte meg på en skala fra tror det var 0-5 (endret til 0-10 da det var mer hensiktsemessig) hvor sint jeg var, og hvor mye uttrykk jeg gav for det, og fikk mannen min til å gi score også i etterkant. Det viste seg at jeg gav meg selv alt for stor score ifht hva som var realiteten, og når jeg ikke la bånd på meg (det er ikke særlig produktivt å være smilende sint feks.), men ble sintere, så ble jeg også mer tydelig for ham, og han responderte veldig bra på det.

Men, det var på de store tingene, der vi setter grenser og han ikke hører. Det aner meg at dette som Juul skriver om er om andre ting? Mer generelt om måten vi snakker til barna på? Det å ikke kjefte og smelle for småting og ikke kommandere med krass/sur stemme?

Jeg bruker forresten litt av Juul sine tanker der allerede tror jeg (mener det er fra ham jeg har det), med at jeg istedet for å stresse og kommanderer barnet ned og påstå at det er farlig, så sier jeg at jeg ønsker at de skal gå ned derfra fordi jeg synes det ser farlig ut. Det med måten vi forholder oss til unger på er jo veldig spennende i grunnen, og sier mye om hvilken grunnholdning vi har til dem. Og barn tar jo opp i seg det synet vi har på dem, det er jo slik de lærer om hvem de er i starten (hvordan de signifikante andre møter dem). For å ta det klassiske eksempelet om glasset som barnet bærer, så mener JJ at man ikke skal si: "Nå må du ikke miste glasset" for da hører barnets hjerne "miste glasset" og begynner å stresse med det og sansynligheten for at det skjer er mye større (litt som å kjøre bil, man må ikke se i den retningen man ikke vil, man skal ikke ha feil fokus). Så jeg sier: Nå må du holde godt fast på glasset istedet. Med "nå må du ikke miste glasset", sender jeg barnets fokus i feil retning, og jeg sier også at jeg antar at det er noe som barnet kan gjøre. Men, med den andre setningen "nå må du holde godt fast", så sender jeg fokuset i riktig retning på en konstruktiv måte, barnet vet hva det skal gjøre og jeg har antatt at det å holde godt fast på glasset og få det trygt frem er noe barnet er i stand til.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hvordan en snakker med barna sine. Jeg blir litt usikker når jeg leser slike artikler som dette, men jeg tror det er en god ting, for det får meg til å tenke nærmere etter på hva jeg gjør og hvorfor og om det er bra, og kvalitetssikring er bra.