Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[him]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det er et interessant tema for videre diskusjon. "Oppdragelse"/sosialisering er jo unektelig kulturelt betinget, og noe som ansees som "godt oppdratt" et sted i verden kan være noe ganske annet et annet sted.

Med en bra oppdragelse tenkte jeg i dette tilfelle at man kan interaktive slik med barna at de ikke opplever at de blir krenket. Litt knotete setning, men det jeg oppfatter som grunnfundamentet til JJ er jo at barna ikke skal krenkes i omgangen med foreldrene.

Og jeg opplever det som om barna krenkes eller ikke, som en ... jeg har vanskelig for å formulere meg presist her, så bær over med meg, ikke-teoretisk faktor. Jeg sliter som sagt med å være presis, men jeg opplever mer denne delen av oppdragelsen som en innebygget væremåte hos hver enkelt, som det å sykle, det å slanke seg, det å være økonomisk. Alle de tingene jeg har nevnt er områder hvor man prinsippielt trenger liten teoretisk eller intelektuell innsikt for å agere i tråd med teorien. Men selve ageringen kan være vanskelig, men jeg mener at utfordringen ligger på et annet plan enn teoretisk innsikt.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Med en bra oppdragelse tenkte jeg i dette tilfelle at man kan interaktive slik med barna at de ikke opplever at de blir krenket. Litt knotete setning, men det jeg oppfatter som grunnfundamentet til JJ er jo at barna ikke skal krenkes i omgangen med foreldrene.

Og jeg opplever det som om barna krenkes eller ikke, som en ... jeg har vanskelig for å formulere meg presist her, så bær over med meg, ikke-teoretisk faktor. Jeg sliter som sagt med å være presis, men jeg opplever mer denne delen av oppdragelsen som en innebygget væremåte hos hver enkelt, som det å sykle, det å slanke seg, det å være økonomisk. Alle de tingene jeg har nevnt er områder hvor man prinsippielt trenger liten teoretisk eller intelektuell innsikt for å agere i tråd med teorien. Men selve ageringen kan være vanskelig, men jeg mener at utfordringen ligger på et annet plan enn teoretisk innsikt.

Jeg tror det du tenker på er foreldrenes evne til å være anerkjennende og ta barnet på alvor. ???

[Wit]

Jeg synes JJ har mye bra for seg jeg. Når jeg leser artikler der han uttaler seg sitter jeg ofte og nikker for meg selv. Ja, jeg er enig i det han sier, vet at det burde være sånn, og prøver også å etterleve det.
Når det gjelder det å skjenne på barna så tror jeg ikke at barn som får mye skjenn automatisk blir flinke/snille barn. Ja, de blir "redde" for foreldrene, men ofte vil de også "speile" denne formen for kommunikasjon ut når de er i barnehage/skole osv.

Så lenge jeg ikke liker å få skjenn, så kan jeg vel heller ikke regne med at barn liker det? Selvsagt skal jeg innrømme at jeg innimellom "koker over" og kan kjefte litt når strikken er tøyd litt langt, men jeg er også flink til å be om unnskyldning etterpå og forklare at sånn skulle jeg ikke snakket.

Barneoppdragelse er ingen enkel ting. Barn kommer ikke med bruksanvisning. Derfor blir det nok av og til litt prøving/feiling for å finne den rette måten å håndtere situasjoner på.
Men, det er jo sånn livet fungerer ellers også.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og jeg opplever det som om barna krenkes eller ikke, som en ... jeg har vanskelig for å formulere meg presist her, så bær over med meg, ikke-teoretisk faktor. Jeg sliter som sagt med å være presis, men jeg opplever mer denne delen av oppdragelsen som en innebygget væremåte hos hver enkelt, som det å sykle, det å slanke seg, det å være økonomisk. Alle de tingene jeg har nevnt er områder hvor man prinsippielt trenger liten teoretisk eller intelektuell innsikt for å agere i tråd med teorien. Men selve ageringen kan være vanskelig, men jeg mener at utfordringen ligger på et annet plan enn teoretisk innsikt.

Men, denne innebyggete væremåten kan være bra, og den kan være dum, og da synes jeg det er greit å tenke over hva en gjør og hvorfor, for uten at man sjekker, så vet man jo ikke. :gjentar meg selv: Det er mange som gjør det de har lært (blitt gjort mot selv) uten å tenke over det. Mange av disse tingene er bra, men noen av disse tingene er ikke bra, og da er det greit å tenke og få luket dem ut. (Leste en historie for noen år siden om en dame som pleide å be en time om morgenen, og da ble katten så inpåsliten at hun bandt den til sengestolpen. En eller to generasjoner senere var det som var igjen av den tradisjonen at de bandt katten til sengestolpen. Poenget var blitt borte på veien fordi det ikke ble forklart/snakket om hva som ble gjort, og så ikke reflektert over heller. ) Samt at unger er forskjellige, og jeg har hørt mang en historie om foreldre som oppdrar ungene sine millimeterlikt fordi de er oppdradd til at rettferdighet er en bra ting. Men ungene er jo forskjellige, og trenger forskjellige ting, og synes ikke det er noe bra.