Jeg har kjøre-skrekk

[Blomst]

Huff, det kan ikke være helt lett nei
Har du pratet med noen ang den ulykken du var i, kan jo tenkes at du ikke har bearbeidet det som skjedde helt enda?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg skjønner deg veldig godt, Iset - spesielt når du forteller om ulykken for noen år siden. Sånne ting sitter godt i, det er veldig forståelig.

Vi har også kjørt mye rundt i gamle biler som oppførte seg ustabilt og uforutsigbart, og det var skikkelig pyton for en smånervøs bilist som meg. Før jeg kunne kjøre til Ikea, måtte jeg f.eks. legge inn en lang ekstrarunde i forkant for å være sikker på at bilen lot seg starte igjen etter handleturen. Det høres veldig lurt ut å kjøpe ny bil! Jeg har god erfaring med de japanske. Vår forrige bil var en Toyota Corolla 93-modell som aldri har sviktet meg. Det har gjort mye med kjøregleden min.

Å kjøre i utlandet gjør helst ikke jeg heller. Og jeg kan gå og grue meg i timesvis til å legge av gårde hvis jeg vet jeg skal et sted hvor det er vanskelig å parkere. Det er fryktelig irriterende, men også ganske vanlig, tror jeg, i forskjellige grader. Jeg er redd den eneste medisinen er å kjøre, kjøre, kjøre. Lykke til, Iset - håper den nye bilen gir en god start!

Hehe, beklager at jeg ler, men du høres ut som meg. Og jeg tror absolutt du har rett i at den beste medisinen er å hoppe i det og bare kjøre. Vi har funnet en Opel Vectra 2004-modell som mannen er i kjøpsforhandlinger om nå. Mannen er helt gira siden den har cruise-control, men jeg får helt panikk av tanken, det er jo "ukjent".

[kiki]

Jeg har og kjøreskrekk. Frem til jeg fikk denne jobben kjørte jeg max en gang i halvåret...I denne jobben må jeg kjøre, og jeg ble dermed "tvunget" til det. Og det går bedre og bedre. Nå har jeg til og med begynt å kjøre på motorveien! Men jeg kommer nok aldri til å like det, og jeg kommer aldri til å kjøre i utlandet, eller f.ex fra Sandnes til Oslo alene. Og jeg parkerer heller et sted jeg vet det er mye ledig og går et stykke, enn å smyge meg inn på en trang plass for å slippe å gå. Men jeg klarer meg i hverdagen nå, og det er nok for meg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hehe, beklager at jeg ler, men du høres ut som meg. Og jeg tror absolutt du har rett i at den beste medisinen er å hoppe i det og bare kjøre. Vi har funnet en Opel Vectra 2004-modell som mannen er i kjøpsforhandlinger om nå. Mannen er helt gira siden den har cruise-control, men jeg får helt panikk av tanken, det er jo "ukjent".

Vi har også en 2004-modell nå, og det er jo en helt annen verden med en så ny bil. Problemet med denne er at den er så enorm, så da når parkeringsnevrosene stadig nye høyder. Jeg er for øvrig av typen som liker best å kjøre alene; da slapper jeg mer av. (Og jeg kjører, altså, flere ganger i uka, men er heldigvis også svoren kollektivtilhenger.)

[amo]

Du sier det selv, det er bare å hoppe i det.
Ta noen turer med mannen, (rekner med du snart blir lei av å høre på han ) så kan du prøve deg alene om kvelden når trafikken er minimal.
Lykke til Iset, om en stund går det kjempebra.

[Blåbær]

Forstår deg veldig godt.
Var med i en stygg ulykke når jeg var 17 år, og slet skikkelig med å kjøre bil leeeenge etterpå. Tror jeg endte opp med 40 kjøretimer før jeg fikk lappen.
Jeg måtte bare kjøre, kjøre og kjøre. Ta småturer ofte. Få mannen med hvis du syns det er tryggere når han sitter vedsiden av.
Nybil kan også hjelpe!

Tror du bare må hoppe i det, for det blir bare værre og værre jo lengre du utsetter det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Forstår deg veldig godt.
Var med i en stygg ulykke når jeg var 17 år, og slet skikkelig med å kjøre bil leeeenge etterpå. Tror jeg endte opp med 40 kjøretimer før jeg fikk lappen.
Jeg måtte bare kjøre, kjøre og kjøre. Ta småturer ofte. Få mannen med hvis du syns det er tryggere når han sitter vedsiden av.
Nybil kan også hjelpe!

Tror du bare må hoppe i det, for det blir bare værre og værre jo lengre du utsetter det.

Huff ja, sånt sitter lenge igjen. Nå skjedde ulykken vår på en parkeringsplass (Ikea) i ca. 20 km/t, men allikevel ble bilen så skadet av den måtte kondemneres. Min datter satt rett bak meg og bilen ble trykket helt inn mot både henne og meg, jeg husker skrekken da jeg snudde meg for å se om det gikk bra med henne. Noe det heldigvis gjorde. Men jeg klarer ikke å få meg fra å tenke at dersom den samme ulykken hadde skjedd i 50-60 km/t eller mer, hadde utfallet antakeligvis vært fatalt. Og jeg slutter aldri å irritere meg over folk som kommer susende mot et kryss (der de selv har vikeplikt) uten å stoppe før de omtrent må bråbremse.

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Huff ja, sånt sitter lenge igjen. Nå skjedde ulykken vår på en parkeringsplass (Ikea) i ca. 20 km/t, men allikevel ble bilen så skadet av den måtte kondemneres. Min datter satt rett bak meg og bilen ble trykket helt inn mot både henne og meg, jeg husker skrekken da jeg snudde meg for å se om det gikk bra med henne. Noe det heldigvis gjorde. Men jeg klarer ikke å få meg fra å tenke at dersom den samme ulykken hadde skjedd i 50-60 km/t eller mer, hadde utfallet antakeligvis vært fatalt. Og jeg slutter aldri å irritere meg over folk som kommer susende mot et kryss (der de selv har vikeplikt) uten å stoppe før de omtrent må bråbremse.

Folk er galne utenfor ikea!
Jeg reagerer ogå på folk som braser inn i kryss og rundkjøringer.
Glad jeg slipper så mye tett trafikert bytrafikk.

Jeg var ulykke i 50-60 km/t. Gikk bra, men hadde englevakt (satt der bilen smelte inn i fjellet). Første jeg sjekket var om ølen knuste...