Hvordan er du som forelder?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg kjenner meg i grunnen veldig igjen i denne. I tillegg vektlegg eg samarbeid, forhandlingsevne og har som langsiktig mål at han skal bli flink til å sjå grånynanser og ikkje berre svart-kvitt.

Ja, også er eg veldig opptatt av tryggheit og varme ...

Dette er jeg også helt enig i, men når han er 2 år så er jo hele hovedfokuset trygghet, siden han er så liten mener jeg.

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Ja, den gløymte eg. Det er viktig for meg at han skal ha god motorikk og vere trygg på kroppen sin. I tillegg vektlegg eg at han skal lære ein del om skogen, friluftsliv og korleis overleve i villmarka. Han veit allereie ein del om kva for vatn ein kan drikke og ikkje, og kva for planter ein kan ete og ikkje.

[Bokormen]

Jeg er ganske avslappet til mye, regner som regel med at ting går bra til det motsatte er bevist. Litt for ustrukturert, og det må jeg/vi jobbe med. Med et skolebarn må vi planlegge litt mer og leve mer etter klokka. Jeg gidder ikke å dille med å forkaste tre gensere før vi kan kle på oss, jeg lager ikke to middager, og retter meg ikke etter primadonnanykker. Derimot har jeg stor toleranse for rot.

Jeg hører med blant særingene som ikke synes det er trist at ungene blir større. Det er koselig med babyer, men jeg synes det er helt greit at de blir 1, 4 eller 6 år også. Vi har hele tiden oppmuntret dem til å gjøre ting selv, alt etter alder og ferdigheter. Jeg vil gjøre det jeg kan for at de skal greie seg fint den dagen de forlater redet.

[Blåbær]

Positivt: omsorgsfull, forståelsefull, tålmodig, tullete og leken.
Det jeg trenger å jobbe med er å være mer stukturert og til tider mer konsekvent.

Mitt mål er å være en trygg mor som er der når en trenger det.
En av mine "fanesaker" er å la barna få ta del i arbeidsoppg. fra de er små. Det krever ofte mye tid og tålmodighet, men det er det verdt.

[MillyMollyMandy]

Jeg prøver å være god nok, og det er jeg nok også. Det viktigste for meg er at ungene skal lære empati og at de skal ha gode sosiale relasjoner...Ellers er jentene mine ganske ulike og jeg er nok til dels litt ulik i min behandling av hver, prøver å støtte opp om detsom er speielt hos hver enkelt.

Vi snakker mye sammen og er nok en relativt verbal familie...

[Che]

Når jeg er slik jeg vil være, er jeg leken, rettferdig, trygg, generøs på oppmerksomhet og veldig konsekvent i det jeg gjør.

Når jeg er sliten er jeg fryktelig utålmodig.

- Er jeg helt utslitt og begge ungene skaper seg, er jeg hissig også.

[Mandino]

Ikke verdens mest tålmodige, men omtenksom, snill og rettferdig. Kan være flink til å leke med dem, men er best på lesing og synging.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Åh, da så! Jeg trodde et øyeblikk at det var en kjempeslem måte å straffe barnet på. *pusterlettetut*

Ja, det er vel bedre å bruke en slik på barna:

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

I(...)det hender at de hører mamma og pappa krangle, (...)

det er da ikke nødvendigvis galt, så lenge de hører at dere blir venner igjen også. Noe av det mest negative min sjels elskede har fra sin barndom. Foreldrene hans skulle liksom ikke krangle så noen hørte det. Stemningen blir IKKE bra når to går og mumler mellom sammenbitte tenner og later som alt er greit, når alt tydeligvis IKKE er greit. Å ta ting mye senere er ikke alltid så smart. I tillegg har han slitt med å lære hvordan man tar en konflikt, hvordan man går gjennom og kommer ut av en konflikt. Man lærer jo ingenting om en konfliktprosess når man skal late som om alt er greit.

Jeg synes det er viktig å lære Storesøs å håndtere uenighet, konflikter, krangler og alle de dramaer som oppstår i jenteflokken på en grei måte. jeg måtte lære en del av dette selv, dessverre, fordi min mor er en sånn som alltid har foretrukket å henge med gutter, for hun synes jenterelasjoner er så vanskelige og slitsomme, og rådet meg og søsteren min til det samme. Men vi ville jo helst leke med jenter og rådene om å "bare la være å være sammen med dem" når det er 6 jenter i klassen og det er en konflikt, er ikke veldig gode. Faren min har gitt mye bedre råd der.

[Isolde]

Trøtt

[Lilleville]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år.

Det høres kjent ut! Jeg måtte i samme alderen ro båten i land, klatre på taket med branntau rundt magen (fire etasjer!)osv. Husker og et par ganger hvor jeg måtte knyte slipsknuter rundt alle bordbeina i stua før jeg fikk lørdagsgodt...

Ellers mye bra og ærlig her! Jeg satser og på en blanding av venn og autoritær foreldre. Som venn mener jeg å kjase med ungene, holde meg opdatert med deres venner og interesser og ta meg tid til langdryg hverdagsfilosofi med 5-åringen. Men det skal ikke være tvil om hvem som er voksen. Kan leke med Lego og lage rockegitar i papp, men når det er uenigheter er det de voksne som bestemmer. Det tror jeg gir en trygghet i det lange løp selv om det kan frustrere i øyeblikket. Satser og på at jeg skal holde mine løfter. Det går som regel greit når man venner seg til å være forsiktig med hva man lover. Prøver å være kosekvent, men det går ikke alltid...
Vil og gjerne være en tålmodig mamma, men akkurat den sliter jeg og litt med...*jobbermedsaken*

[Harriet Vane]

Faren min sa: tror du at du kan ta fjøset alene? Jeg sa: Jo, det kan jeg sikkert. Faren min: Flott. Jeg har andre ting å gjøre, vi snakkes!

Jeg var vel kanskje 11.