Abort eller ikke

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Ser ikke noe annerledes på det nå i dag enn før.
Det bør fortsatt være selvbestemt, men kan være enig i at det kunne vært greit med en pålagt samtale når man søker abort, hos noen som evner å sette ting i riktig perspektiv.

Jeg har faktisk tatt abort selv på tross av bruk av prevensjon - som 16 åring, og har ikke angret et sekund på det.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.
Med det sagt, nå når jeg er i et stabilt og meget godt parforhold ville en abort vært utelukket om det skulle dukke opp en uplanlagt graviditet - men det inngikk også i mine meninger om abort den gangen.
I tillegg ble jeg av den opplevelsen sikker på at det kom jeg ikke til å gjøre igjen.

[Kate]

Jeg er for abort. Tror alltid jeg har vært det, men er ikke sikker.

[Erica]

Jeg er for selvbestemt abort. Jeg tok selv abort som 16-åring, og totalt sett var nok det et riktig valg den gangen.

I dag ville jeg ikke klart å ta abort, tror jeg. Jeg syns ikke jeg i dag har gode nok grunner til å skulle gjøre det.
Jeg tror heller ikke at jeg hadde greid å gjennomføre det nå. Etter å ha bært frem og født de 3 barna våre ville det vært et fryktelig vanskelig valg å ta. Det var vanskelig den gangen også, men etter å ha fått barn er det for meg enda vanskeligere. Så selv om jeg ikke ønsker flere barn nå så ville et uplanlagt barn vært velkomment allikevel.

Det endrer imidlertid ikke det faktum at jeg ser at jeg gjorde et riktig valg den gangen for 21 år siden.

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.
Med det sagt, nå når jeg er i et stabilt og meget godt parforhold ville en abort vært utelukket om det skulle dukke opp en uplanlagt graviditet - men det inngikk også i mine meninger om abort den gangen.
I tillegg ble jeg av den opplevelsen sikker på at det kom jeg ikke til å gjøre igjen.

Som om jeg skulle sagt det selv. Har som sagt aldri tvilt på at det var riktig avgjørelse for meg da. Synes også at grensen i forhold til tid skal være som i dag - frem til uke 12.

[Divine]

Jeg er så absolutt for selvbestemt abort, men har svært vanskelig for å forestille meg en situasjon der det ville vært aktuelt for meg. Dette er et standpunkt jeg alltid har hatt, og det har ikke endret seg med årene. Jeg blir lei meg når jeg hører om folk som tar eller ville ha tatt abort av grunner jeg personlig ikke ser på som "gode nok", men jeg er fullstendig klar over at det MITT problem, og ikke noe jeg belemrer andre med. Men dersom noen spør meg direkte, så sier jeg selvsagt hva jeg mener om saken.


Jeg vet jeg er litt ekstrem på dette punktet, uten at jeg selv vet helt hvorfor. Så jeg prøver å ligge litt lavt i terrenget når abort er et tema, siden mine følelser tydeligvis er litt i utakt med de fleste andres.

[Maxine]

Jeg hadde ikke klart å ta abort selv, da måtte det ha vært særdeles spesielle årsaker, som andre nevner. Jeg respekterer selvbestemt abort, selv om jeg ikke forstår de i mange tilfeller. Som f.eks. å ta abort fordi man ikke vil ha barn sent på året.. Ja, det vet jeg faktisk om noen som har gjort, og det er for meg helt sykt.

Jeg hadde en spontanabort som 19-åring uten å vite at jeg var gravid, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort på den tiden, jeg følte både lettelse og sorg da jeg innså hva som hadde sett, men jeg fikk samtidig beskjed om at jeg kunne få problemer med å bli gravid senere, og det påvirket jo reaksjonen min en del vil jeg tro.

[rajraj]

Jeg er for selvbestemt abort, og det har jeg alltid vært. Synes likevel det burde opplyses bredere, bedre og hyppigere om bruk av prevensjon for unge. Er også enig med HI, at det burde vært et krav til samtale med for eksempel en psykolog i forkant.

Er helt klart for selvbestemt abort, men vet ikke om jeg hadde klart å ta det selv.
Må sies at har jeg fått et helt annet forhold til abort etter jeg selv hadde en SA og var inne til utskrapning. Abort er en forferdelig påkjennelse psykisk og jeg er veldig glad for at jeg ikke har vært ufrivillig gravid.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.

Der har du meg også. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen - verken etter flere år som ufrivillig barnløs eller etter at jeg omsider ble mor.