Når er et foster "liv"? (Spinoff med poll)

[Mams]

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.
Før det er det begynnende liv for min del.
IKKE dermed sagt at jeg er for abort fram til den tid, for å presisere det.

Ser forresten nå at jeg svarte litt feil på en måte.
Jeg svarte ut fra at det var et barn, foster/embryo er jo på mange måter noe annet.
Men embryo/foster er vel bare et annet navn på begynnende liv for min del.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.

Åh. Jeg så ikke det alternativet. Det er det som passer for min stemme også.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.
Før det er det begynnende liv for min del.
IKKE dermed sagt at jeg er for abort fram til den tid, for å presisere det.

Ser forresten nå at jeg svarte litt feil på en måte.
Jeg svarte ut fra at det var et barn, foster/embryo er jo på mange måter noe annet.
Men embryo/foster er vel bare et annet navn på begynnende liv for min del.

La meg se om jeg forstår: om du da hadde mistet et foster før uke 22/23, så ville du ikke sørget, for det var ikke et liv? Hva hadde du følt du mistet? Jeg skjønner ikke hva du mener med "begynnende liv".

[Divine]

Jeg personlig mener det er et liv fra unnfangelsen av.

[Blå]

I mine øyne er ikke et foster et selvstendig liv før det kan reddes ved fødsel. Jeg synes dagens abortgrense er grei, men ville ikke reagert om den ble utvidet.

Dette betyr ikke at jeg mener at alle skal ta abort hele tiden, men at abort skal være en mulighet for den som ønsker det.

[Divine]

Men hvis fosteret ikke er et selvstendig liv, hvorfor kan man ikke da "ta abort hele tiden"? Hvorfor er abort likevel en ugrei ting? Er det for mors del? Fordi det er en fysisk påkjenning?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis fosteret ikke er et selvstendig liv, hvorfor kan man ikke da "ta abort hele tiden"? Hvorfor er abort likevel en ugrei ting? Er det for mors del? Fordi det er en fysisk påkjenning?

Det har jeg også lurt på.

Hvis abort er drap, må man nesten være mot abort ved enhver omstendighet. Et menneskeliv er ikke mindre verdt selv om det er brysomt for omgivelsene.

Er det derimot ikke drap - hva er da problemet?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det har jeg også lurt på.

Hvis abort er drap, må man nesten være mot abort ved enhver omstendighet. Et menneskeliv er ikke mindre verdt selv om det er brysomt for omgivelsene.

Er det derimot ikke drap - hva er da problemet?

Jepp. Enig. Og der er jeg.

Jeg er imot abort uansett årsak. Ja, bortsett fra de tilfellene hvor det ligger medisinske årsaker til grunn (at fosteret ikke er forenlig med liv, eller at mor dør hvis hun bærer det frem).

Et foster er et liv ved unnfangelsen, av disse grunnene finnes det prevensjonsmetoder jeg avstår fra å bruke.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det må man nødvendigvis ikke. Det finnes mange argumenter for å ta liv også av fødte mennesker, argumenter som folk lett kan godta. Hvorvidt man kaller det for drap eller ikke er også en diskusjon om terminologi, men de aller fleste mennesker mener at det finnes gode grunner for å ta liv i enkelte situasjoner.

Hattifnatten skriv det eg tenker. Eg trur kanskje at dei fleste til og med kunne ha tatt livet av sine eigne barn om dei visste at det var den einaste måten å skåne dei for frykt, liding og ein pinefull død på (sånn heilt hypotetisk i ein tortursituasjon eller noko).

[bønna]

Jeg svarte ut fra når jeg mener at fosteret bør regnes som et menneskeliv/har menneskeverd.

Liv som sådan er det også ved unnfangelse.

[Bokormen]

Jeg endret synet på dette etter at vi mistet. For oss var det definitivt et liv som gikk tapt, og vi sørget over dette. Rasjonelt sett visste vi jo fra en tidlig UL at det var noe som var galt, utviklingen gikk ikke som den skulle. Men det var like fullt et liv, selv om det ikke var levedyktig.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

La meg se om jeg forstår: om du da hadde mistet et foster før uke 22/23, så ville du ikke sørget, for det var ikke et liv? Hva hadde du følt du mistet? Jeg skjønner ikke hva du mener med "begynnende liv".

Jeg har mistet i uke 16 så sorgen har jeg følt.
For meg er et barn som ikke kan leve på utsiden av magen, blant annet pga uferdige lunger, begynnende liv. Da det ikke kan leve på "egen hånd" selv med all verdens av maskiner o.l. fordi kroppen rett og slett ikke er ferdig utviklet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg har mistet i uke 16 så sorgen har jeg følt.
For meg er et barn som ikke kan leve på utsiden av magen, blant annet pga uferdige lunger, begynnende liv. Da det ikke kan leve på "egen hånd" selv med all verdens av maskiner o.l. fordi kroppen rett og slett ikke er ferdig utviklet.

Men selv fullbårne barn kan fødes med umodne/underutviklede organer?