Meningsløst å lese romaner?

[Skilpadda]

Jeg får veldig mye "mening" ut av både romaner, film og annen kunst. Sånn ut over den umiddelbare underholdningsverdien, altså. Det er kanskje vanskelig å forklare den typen mening hvis du selv ikke har sansen for denslags i det hele tatt? Jeg synes det er givende å sette meg inn i andres tankesett og bli utfordret på problemstillinger og vinkler jeg kanskje ikke har tenkt på selv, og så lar jeg meg begeistre av godt språk, av godt formulerte innsikter, av historier som er godt skrudd sammen og alt det der. Jeg synes veldig ofte jeg lærer vel så mye av god fiction som av sakprosa og biografier, men det er jo til dels andre ting man lærer, da. (Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.

[Hasselnøtt]

Noen ganger fordi det er underholdende, noen ganger fordi det er berikende og lærerikt, ofte alt på en gang.

Egenlig ble jeg sittende og lure på hva Joika mener er fornuftig kunnskap.

[him]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg blir bare helt: av å lese slike utsagn. Jeg kan ikke helt skjønne at noen mener det. Dere som tenker slik, kan dere opplyse meg om hvorfor? Jeg tenker det at det er så veldig, veldig viktig med hva en fyller hodet med.

Hvis du vil kan jeg prøve å hoste opp noen linker på det. Det er fakta at det er underordnet hva folk leser bare de leser. Smaken, ordforrådet og forståelsen vil utvikle seg etter som man leser. (Når jeg sier at folk kan lese "hva som helst", betyr det at de kan lese hva som helst som de liker, det er det som gir utviklingen, ikke hvor kvalitivt bra litteraturen er. Det er akkurat samme greie som musikk. Det er vel ikke så mye tvil om at Sissel Kyrkebø har bedre stemme enn Bob Dylan, men jeg elsker Bob Dylan. Metalica er ikke like høykvalitetsmusikk som Arve Tellefsen, men jeg hører alikevel mest på Metalica.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis du vil kan jeg prøve å hoste opp noen linker på det. Det er fakta at det er underordnet hva folk leser bare de leser. Smaken, ordforrådet og forståelsen vil utvikle seg etter som man leser.

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

[Wix]

Klart det er viktig for meg hva jeg fyller hodet mitt med. Men andre kan velge å fylle hodet sitt med andre ting. Det beste hadde kanskje vært om vi alle hadde lest Kafka og Dostojevski liksom, men slik er det jo ikke. Vi underholdes av og liker ulike ting og jeg tenker det er bedre å lese Sandemo enn å ikke lese noe liksom. Så fremt man får noe ut av det da.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

[Bluen]

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten. Videre kan jeg godt innrømme at jeg leste andre Sandemo-serier så seint som i studietida, parallelt med de norske, tyske og engelskspråklige romanklassikerne i fagkretsen min. Alt til sitt bruk! Jeg synes det er mye snobberi knyttet til hva som er gangbar litteratur, og kjenner at jeg blir irritert når det antydes at man blir dum av å lese noe annet enn allment aksepterte verker.

Nå, for eksempel, er jeg atter inne i en lesetørkeperiode, og skulle gjerne hatt en Sandemo eller en halvdårlig krim for å komme i siget igjen.

Jeg leser for øvrig aldri skjønnlitteratur fordi det er lærerikt rent faktamessig, og faglitteratur har jeg ikke rørt siden studiedagene. Det er jeg altfor lat til. Kanskje jeg har tatt skade av lesevanene allikevel, gitt.

[Bokormen]

Jeg synes det er deilig å koble av med litteratur som ikke krever noe av deg. Da vi var på ferie i sommer rakk jeg fire romaner i løpet av en drøy uke.

[Hasselnøtt]

Støtter him.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Ikke på detaljplanet, nei - som jeg sier over. Men jeg fikk en viss oversikt som faktisk kom til nytte da jeg kom på videregående og begynte å lære historie på ordentlig. Jeg følte og føler at det vi hadde av historie i grunnskolen ga meg veldig lite oversikt; det var bare masse løsrevne tema som jeg aldri klarte å få plassert ordentlig i forhold til hverandre tidsmessig eller å se sammenhengene mellom. Sandemo sine bøker er jo kronologiske, og uansett om det sikkert var mange feil i dem (som jeg ikke hadde kunnskap til å se da og som jeg selvsagt ikke husker nå), var de det første møtet mitt med noe som fikk meg til å se for meg ei tidslinje.