Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er ikke den syke stakkaren jeg har beskrevet. Jeg "raker" også gjerne for to. Men jeg raker ikke for to alle de 20 årene jeg er med på slike ting. Til nå har jeg "raket for to" i 7 år. Det jeg har prøvd å få fram: Finnes det mennesker som lever i den villfarelsen at de har mye travlere liv enn andre, og at naboen sikkert elsker å stå i pølseboden hver 17.mai?

Det må være lov å stille spørsmål når det til enhver tid er de samme 10 av 21 foreldre i en klasse som stiller opp. Skal man da uten videre gå ut fra at de 11 andre er syke? Alltid? Eller kan man få lov til å ergre seg pittelittegrann (bare inni seg selvfølgelig) selv om man selv er frisk som en fisk? Beklager, klarer ikke å være så storsinnet alltid, jeg. Jeg prøver, men klarer det ikke alltid.

Jeg synes det er relativt sannsynlig at ca halvparten av foreldrene kan ha utfordringer som gjør det vanskelig å stille opp. Du kan selvsagt få lov til å ergre deg, men det hadde antakelig vært en mye bedre ide å høre om foreldrene har mulighet til å bidra med noe. Det mest effektive er antakelig å henge opp lister i barnehagen med de oppgavene man trenger folk til, og med noen åpne alternativ der de kan foreslå selv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg synes det er relativt sannsynlig at ca halvparten av foreldrene kan ha utfordringer som gjør det vanskelig å stille opp. Du kan selvsagt få lov til å ergre deg, men det hadde antakelig vært en mye bedre ide å høre om foreldrene har mulighet til å bidra med noe. Det mest effektive er antakelig å henge opp lister i barnehagen med de oppgavene man trenger folk til, og med noen åpne alternativ der de kan foreslå selv.

Til enhver tid, ja. Men alltid den samme halvparten? Barnehagen henger ofte opp lister, de. Uten at det hjelper nevneverdig. Men jeg har ialfall latt være å skrive meg opp på liste til høstfesten denne gangen. Jeg er ikke syk, men "øver meg på å si nei".

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Til enhver tid, ja. Men alltid den samme halvparten?

Det er jo det som er poenget - det er noen som er i en situasjon som gjør at de har vanskelig for å yte det ekstra. Er man alenemor med liten tid eller har man en kronisk sykdom, ja da blir det selvsagt den samme halvparten hver gang.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er jo det som er poenget - det er noen som er i en situasjon som gjør at de har vanskelig for å yte det ekstra. Er man alenemor med liten tid eller har man en kronisk sykdom, ja da blir det selvsagt den samme halvparten hver gang.

Jeg tenkte også at det var realistisk at det var den samme halvparten, ja. De som har belastninger utenom det vanlige har det gjerne i lengre perioder, og det skal lite til å velte lasset. Er du forresten sikker på at de aldri stiller opp? Ikke én kakebaking på 7 år? Eller noe annet?

Jeg har feks aldri vært i FAU i den nåværende barnehagen, og ikke stilt på dugnad de to siste gangene. Men jeg har bakt til nesten hver tilstelning, hatt med vafler en fredag i ny og ne, sikret refleksvester til alle, organisert bedrifstbesøk m.m. Alt dette har stort sett skjedd i det stille, og i direktekontakt med ped.leder/styrer/ansatte. Jeg tviler på at FAU vet om det, men likefullt har jeg bidratt.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er jo det som er poenget - det er noen som er i en situasjon som gjør at de har vanskelig for å yte det ekstra. Er man alenemor med liten tid eller har man en kronisk sykdom, ja da blir det selvsagt den samme halvparten hver gang.

Veldig viktig poeng dette, for jeg var i den kategorien i mange år. Til tross for at kontaktlærer visst om situasjonen kom det små drypp av irritasjon fra henne. Nei, takke seg til at folk kan feie for egen dør før man velger å dømme andre.