Stor historie

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Mitt inntrykk er at "problemet" med å innse at sin kjære hoppet er at det er den enkleste utveien. At det er feigere å gi seg over og hoppe, fremfor å kjempe seg ut av bygningen og komme hjem. Det er det som slår meg som så merkelig, i så fall. Arrogant på en måte.

Jeg vil helst velge å tro at min kjære ikke hoppet i døden av egen vilje den dagen. For min sorg har det vært nødvending på en måte å bare vite at han ble drept der.

Det at man spekulerer i dette synes jeg er litt arrogant ovenfor de mange etterlatte. La dem få ha sorgen og sine egne bilder av hvordan deres kjære døde i fred.