Bøker som seksåringen kan lese selv (Hun har akkurat lært å lese)

[Skilpadda]

Jeg deler oppfatningen om at Leseløve-bøkene har for mye tekst og virker litt for uoverkommelige å sette i gang med, i alle fall for noen som så nylig har lært å lese selv. Det er sikkert mye psykologisk, altså; Poden syntes en side med tekst så for mye og slitsomt ut, og ble dermed ikke motivert til å lese, og ikke var det bilder eller annet som i utgangspunktet virket interessant for ham.

Han satte til å begynne med stor pris på å lese de gamle favorittbøkene sine, som Albert Åberg, Ludde og "Når to"-serien - de er ganske morsomme også for litt større barn, og så er det veldig fin og ikke-slitsom lesetrening å lese ting man egentlig kan fra før. "Ulvene i veggen" har han også lest mye på egen hånd, men den ville jeg vel ikke anbefale for Frøkna. Hva med Mummitroll-billedbøkene? Eller de med katten Findus? Jeg mener også at Bakkebygrenda-bøkene har mye bilder og dermed forholdsvis lite tekst.

Ellers kan jeg også bare stille meg bak anbefalingen om Donald (andre tegneserieblad går jo sikkert også an). Poden har "oppdaget" Donald som lesestoff (før ville han bare ha bladene på grunn av leken som fulgte med) og leser bladene gang på gang.

[Sue]

"Prinsessen på fjerten" er en veldig morsom bok. Den består av vers og har derfor ikke så mange ord på hver side som mange andre Leseløver. Kan anbefales.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Sue, her.

"Prinsessen på fjerten" er en veldig morsom bok. Den består av vers og har derfor ikke så mange ord på hver side som mange andre Leseløver. Kan anbefales.

Den inneholder utrolig mange ord som er ukjente for en 6-7 åring. Dette var en av de første min datter leste, og jeg måtte forklare veldig mye. Jeg tror at en som nettopp har begynt å lese har mer glede av en bok der hun forstår hva som står.

Kyss meg på tirsdag er en søt bok.

Fra Aftenposten (anmeldt av Hilde Bjørhovde):
Bo er ny i klassen, og alle jentene er forelsket i ham. Han har sagt at han skal kysse tre av jentene på tirsdag, inne i bøttekottet. Klassen trekker lodd, og Ella er en av de heldige.Forelskelse hører også hjemme på de yngste klassetrinnene, og sterke følelser settes i sving før kysseseansen. Ella gruer seg, og kyssingen i bøttekottet går ikke helt som hun tror. Her vil leserne kjenne seg igjen, for det er en troverdig fortelling Unni Lindell har laget. I den korte historien får leserne kjenne på et stort register av følelser, og selv lesesvake barn vil få lyst til å vite hvordan det går. Ella er både spent, engstelig, fortvilet og jublende glad. At barn kan være utspekulerte og ikke alltid snille, er en kjent sak. Derfor er det så deilig når det går bra til slutt, og man sitter igjen med gode følelser ved bokens slutt. Korte, billedrike setninger, store avsnitt og mye luft øker lesbarheten i boken, som er i Lesehesten-konseptet. Illustrasjonene bidrar til å løfte teksten.

[Sue]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Den inneholder utrolig mange ord som er ukjente for en 6-7 åring. Dette var en av de første min datter leste, og jeg måtte forklare veldig mye. Jeg tror at en som nettopp har begynt å lese har mer glede av en bok der hun forstår hva som står.

Har den det? Det er en liten stund siden vi leste den, skal ærlig innrømmes, men jeg kan ikke huske at det var så mange ord som måtte forklares. Jeg har gullfiskhukommelse, så det er godt mulig du har rett altså.

[Filifjonka]

Har ikke lest hele tråden, og ser jo at du spør om bøker. Vil likevel nevne at tegneserier ofte er en veldig bra start på å lese selv. Tror alle guttene mine har startet med å lese Bamse (verdens sterkeste bjørn) og etterhvert Donald. Det føles mer overkommelig å lese rute for rute med bilder, og med tekst i mindre doser. Når de har holdt på med det en stund har de igrunnen kunnet gå rett over på de fleste slags barnebøker. Men tegneserier leser hun kanskje allerede.