Krigshelter eller lovbrytere?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Inagh er langt mer opplyst, beklager Sitron, det handler om å velge helt riktig bok.

Søren plystre.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Søren plystre.

[Lykken]

Jeg synes fortsatt det høres ut som syting. "Vi er glemt og alle i Oslo skjønner ingenting, og alt skal foregå der". Synes dere det er rart at hovedpunktene for mye foregår i en hovedstad i et land? Eller rundt de største byene, i den landsdelen det bor flest folk?
Jeg og min familie er fra osloområdet, og selvfølgelig har vi som mange andre, motstandsfolk og folk som måtte flykte til Sverige, i familien. Jeg har hørt en god del fra min bestefar, også den rå behandlingen av tyskertøser og andre tyskvennlige folk rett etterpå. Jeg har også, til tross for at jeg ikke er fra annen del av landet, fått med meg det som foregikk i Nord-Norge, jeg har fått min dose av krigsbøker, dog har jeg mest forlest meg på overlevendes fortellinger fra konsentrasjonsleire. Svigerfamilien min fra Lofoten hadde folk fra Finnmark boende under krigen, jeg har fått høre litt om det. Jeg forstår ikke at det er en motsetning at det lages en film om de mest markante sabotasjefolkene under krigen, og det at man kan se helhetsbildet om krigen her i landet. Jeg ser alle sidene, og håper at det kommer flere filmer.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes fortsatt det høres ut som syting. "Vi er glemt og alle i Oslo skjønner ingenting, og alt skal foregå der". Synes dere det er rart at hovedpunktene for mye foregår i en hovedstad i et land? Eller rundt de største byene, i den landsdelen det bor flest folk?
Jeg og min familie er fra osloområdet, og selvfølgelig har vi som mange andre, motstandsfolk og folk som måtte flykte til Sverige, i familien. Jeg har hørt en god del fra min bestefar, også den rå behandlingen av tyskertøser og andre tyskvennlige folk rett etterpå. Jeg har også, til tross for at jeg ikke er fra annen del av landet, fått med meg det som foregikk i Nord-Norge, jeg har fått min dose av krigsbøker, dog har jeg mest forlest meg på overlevendes fortellinger fra konsentrasjonsleire. Svigerfamilien min fra Lofoten hadde folk fra Finnmark boende under krigen, jeg har fått høre litt om det. Jeg forstår ikke at det er en motsetning at det lages en film om de mest markante sabotasjefolkene under krigen, og det at man kan se helhetsbildet om krigen her i landet. Jeg ser alle sidene, og håper at det kommer flere filmer.

Nå var det Narvik som var et av de viktigste målene på grunn av jernbanen. Okkupasjonsmakten var rimelig avhengig av infrstruktur i sitt angrep.

Det at det lages film er vel og bra, men som Fargo påpeker blir fokuset alt for ensartet og lite nyansert. Det er mange motstandsfolk som ikke er nevnt og som gjorde en minst like stor innsats. Han jeg har forsøkt å dra frem bidro sterkt til at disse sabotasjeaksjonene fant sted i det hele tatt. Som sjef for etterretnings og sabotasjeavdelingen var han meget sentral fra -43 og frem til frigjøringen.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ser deg, og høyner med en mann fra Narvik.

Jeg er vokst opp med historier fra krigen. I min mors hjem måtte de huse tyskere. De hadde så stor gård at tyskerne hadde et slags hovedkvarter der. Selv måtte mine besteforeldre bo på to rom på loftet med sine fire barn. De måtte gå og se på overfloden av mat som "tyskerten" hadde lagret hos dem, i deres stabbur. Mine onkler var i tenårene under krigen, og stjal pølser og spiste i smug. Hadde de blitt tatt hadde det ikke vært noen kjære mor, etter det jeg forstår.

Og i nabogården overnattet det folk som var på flukt over grensen til Sverige.

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg er vokst opp med historier fra krigen. I min mors hjem måtte de huse tyskere. De hadde så stor gård at tyskerne hadde et slags hovedkvarter der. Selv måtte mine besteforeldre bo på to rom på loftet med sine fire barn. De måtte gå og se på overfloden av mat som "tyskerten" hadde lagret hos dem, i deres stabbur. Mine onkler var i tenårene under krigen, og stjal pølser og spiste i smug. Hadde de blitt tatt hadde det ikke vært noen kjære mor, etter det jeg forstår.

Og i nabogården overnattet det folk som var på flukt over grensen til Sverige.

Sånn var det i mammas barndomshjem. "Tyskerten" fikk oppvartning og bopel mens far i huset smuglet folk og utstyr over grensen og rundt om til motstandsbevegelsen.

Husker fortellinger om den lille motstanden, sokker med istrikket kvist og kvast av dårlig kardet ull. Om suppe og grøt med ekle saker i og ikke minst når veden ble overspørytet av vann (da frøys "tyskerten" da) selv kledde de på seg i den trekkfulle kårstua.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes fortsatt det høres ut som syting. "Vi er glemt og alle i Oslo skjønner ingenting, og alt skal foregå der". Synes dere det er rart at hovedpunktene for mye foregår i en hovedstad i et land? Eller rundt de største byene, i den landsdelen det bor flest folk?

Jeg synes fremdeles Lykken, som jeg har all mulig respekt for, bedriver en nokså forutsigbar argumentasjon langs linjen "alle syter". Jeg sier ikke "alt" eller "ingen ting" - som Lykken forsøker å få fram. Det jeg ber om er en litt mer ydmyk holdning til resten av landet.

Jeg forsøker en gang til. Det foregikk ingen "hovedpunkt" i hovedstaden i 1940. Det som skjedde var at utenriksministeren spaserte fra Lysaker til jobb, dagen da tyskerne passerte Drøbak og tok landet med 800 soldater.

Det skjedde heller ingen ting rundt de største byene i "landsdelen (der) det bor flest folk". De gav seg ende over, alle mann - med unntak av en tøffing på et fort, som fikk slengt av gårde noen skikkelige granater. (I parantes bemerket, det bor fremdeles flere i dette landet utenfor det sentrale østlandet).

Forøvrig mener nå jeg at det er mange i hovedstaden som forstår veldig mye. Men, mange av dem ser ikke veldig langt ut av hovedstaden. Og da handler det om det meste,, egentlig. Det er dumt, fordi det foregår faktisk ting "på bygda" og andre steder som det halvveis er blitt PK her på forumet å rakke ned på.

Jeg gleder meg eksemplvis til filmen "Jernanger" kommer på kino, etter at den har hatt verdenspremiere 14. januar 2009. Dette er en film som svært få i landets sentrale filmmiljø ønsket skulle lages. Så får vi se da, hva "utenforlandet" har fått til. Dette er dog ingen krigsfilm, men det er "samme soga" med hensyn på involveringen.

Produsenten, Maria Ekerhovd, hentet nesten alt av penger i Stavanger til Pål Jackmans film nummer 2 (Detektor var den første). Heldigvis taler vi om landets oljehovedstad, og det hjalp godt på da filmfiffen i Oslo så en annen vei.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier, og omtaler stemmer derfra som "syting og klaging", så vil vi ha en konflikt gående i dette landet.

Dette er en ganske kraftig påstand, og bidrar vel ikke akkurat til noen nedtrapping av konflikt. Kanskje du skulle ta ditt eget råd?

Opprinnelig lagt inn av Fargo

Det jeg ber om er en litt mer ydmyk holdning til resten av landet.

Jeg er født og oppvokst i Oslo, men min mor er vokst opp i Troms og følte krigen på kroppen. Hun har fortalt mange historier som har gjort sterk inntrykk. Hvordan de smuglet mat til magre russerfanger, hvor lite mat de selv hadde fordi tyskerne tok mat og kua fra hennes mor, som var enke. Hvordan de eldre brødrene hennes ble banket opp av tyskerne, hvordan de fikk beskjed om å evakuere husene sine fordi alt skulle brennes. De ble sendt på flukt sørover i en liten båt, og ble gang på gang sendt videre fra småstedene nedover kysten - de lot dem ikke engang gå i land.

[Lykken]

Jeg er rett og slett drittlei sånne påstander om Oslofolk, det er urettferdig og lite begrunnet, og jeg lurer egentlig på hvor du tar det fra? Med all respekt å melde.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er rett og slett drittlei sånne påstander om Oslofolk, det er urettferdig og lite begrunnet, og jeg lurer egentlig på hvor du tar det fra? Med all respekt å melde.

Tar hva fra hvor? Vel i motsetning til deg, så har vel jeg i det minste forsøkt å belegge mine påstander. Du kommer vel mest av alt med følelser, ubegrunnede påstander, og at du er drittlei maset fra resten av landet. Det blir ikke mye kjøtt på beina av den slags.

Når det gjelder "Jernanger", så har jeg selv snakket med produsenten om hvordan hun opplevde hovedstadsgjengen. Dette er nok også svært velkjent stoff for dem som bryr seg om film utenfor hovedstaden. Hun har vel ikke akkurat vært smålåten, produsenten. Men, det er nok ikke plukket opp i Oslo.

Når det gjelder "Ni Liv", så har jeg også selv snakket med Arne Skouen om filmen, men også det er velkjent stoff - altså at filmen viste et nokså stereotypt bilde av dem som kommer fra plasser utenfor Oslo.

At det pågår den dabatt i filmmiljøene nå om utspillet fra Oslo om å flytte alle Norske produksjoner til Nydalen, er kanskje også gått oslofolk hus forbi?

Det samme skjer innenfor akademia, hvor man på Blindern mener at de skal løsrives alle de landsens universitetene og skal opp til en internasjonal liga. Måten de skal få det til er ved å hente midler fra de øvrige universitetene.

Problemet er at universitetet i Oslo ikke akkurat fremstår som noe internasjonalt eliteuniversitet på noe spesielt område, mens universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø gjør det. De har hver på sitt område tatt en internasjonal føring innenfor sine fagfelt som UIO bare kan drømme om. Derfor synes nok dem i Bergen (og Stavanger) det var en anelse irriterende at Oslo brukte oppdagelsen av oljen i Nordsjøen som eksempel på at Oslo var så flinke. Akkurat som med krigshistorien, så forsøkte man å skryte på seg andres fortjeneste.

Jeg klarer ikke å dy meg. Helt siden viktingetiden har det foregått lite av spennende art (i denne sammenhng krigshandlinger) innerst i Oslofjorden. Det betyr antakelig at dere er et fredsommelig gjeng, eller så lar dere koloniene ta støyten - eller at dem som forsøker å ta oss har funnet ut at det skjer lite verdiskapning innerst i Oslofjorden. Men, det er der Vikingemuseene, som vi alle betaler for, ligger.

De kjente Vikingeslag: Slaget ved Hafrsfjord (utenfor Stavanger), Slaget ved Hastings (England), Slaget ved Stamford Bridge (England, London), Slaget ved Hjørungavåg (Møre og Romsdal), Slaget ved Svolder (sansynligvis i Østersjøen) og Slaget ved Stiklestad (Trøndelag).

Det er ikke uten grunn at Bergen var den handelsmessige hovedstaden og at Trondheim (Nidaros) var hovedstad på denne tiden. Dem som ga oss ryktet rundt om i verden, var folk fra langs kysten. Svært få kommer til Norge for å oppdage Oslo, de kommer for å se kysten og fjordene. Men, de tvinges for det meste innom Oslo. Så må de handle litt der, og drar hjem og forteller at Nprge har verdens kjedeligste og dyreste hovedstad - men, åhhh for et flott land. Og landet, det er det samme som det oslofolk ofte ser ned på.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Dette er en ganske kraftig påstand, og bidrar vel ikke akkurat til noen nedtrapping av konflikt. Kanskje du skulle ta ditt eget råd?



Jeg er født og oppvokst i Oslo, men min mor er vokst opp i Troms og følte krigen på kroppen. Hun har fortalt mange historier som har gjort sterk inntrykk. Hvordan de smuglet mat til magre russerfanger, hvor lite mat de selv hadde fordi tyskerne tok mat og kua fra hennes mor, som var enke. Hvordan de eldre brødrene hennes ble banket opp av tyskerne, hvordan de fikk beskjed om å evakuere husene sine fordi alt skulle brennes. De ble sendt på flukt sørover i en liten båt, og ble gang på gang sendt videre fra småstedene nedover kysten - de lot dem ikke engang gå i land.

Ja, huff, eksempelvis blodveien i Skibotn. Der døde det flere russerfanger enn hva det i hele tatt var nordmenn innom på Grini. Og det på en totalt meningsløs vei.