Kongens nyttårstale

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Avsporing:
Når man snakker om et "brutalisert arbeidsliv" så er det vel mer snakk om at det for mange blir for tøft dersom de ikke har god helse. Samtidig snakker man om et inkluderende arbeidsliv. I praksis viser det seg å være vanskelig å gjennomføre. USA har mange fattige mennesker som ikke er inkludert i arbeidslivet. Det er lett å falle utenfor når helsa ikke holder.

Avsporing II:
Som en som over mange år har hatt ansvaret for ansatte i alle aldre og livssituasjoner, kan jeg fortsatt ikke se at arbeidslivet er så brutalt som enkelte vil ha det til. Helse er så mangt, og gjenstand for en veldig individuell vurdering i forhold til når den "holder" eller ikke. Vi har ekstremt ulike forhold til det å være i arbeidslivet, og mens det for noen er terapi å komme på jobb, velger andre å se på egenmeldingsdager som noe de har krav på og som bør brukes opp. Dette er _min_ erfaring, men jeg vet også at den ikke er unik.

Poenget mitt er at vi i Norge har et nett av instanser, ordninger og oppfølgingsplaner som skal sørge for at ingen bare blir gående sykmeldte uten at noen tar initiativ for å få dem tilbake i jobb. Det skal leveres skriftlige planer til NAV, inkalles til oppfølgingsmøter med NAV, lege, sykmeldte og arbeidsgiver, og det er krav om dokumentasjon på at arbeidsplassen har gjort det de kan for å tilrettelegge. Jeg har vært arbeidsgiver gjennom mange, lange sykmeldingsperioder. Tatt mange telefoner til NAV og fastlege, og opplevd mer enn et par ganger at den sykmeldte ikke alltid er like opptatt av å bli tilrettelagt for. Mange føler at det settes spørsmålstegn ved deres sykdom når arbeidsgiver engasjerer seg. Jeg synes ikke arbeidslivet i Norge er sammenliknbart med så veldig, veldig mange andre land. Tror mange ville gitt MYE for å kunne jobbe under våre forhold.