Er det å flytte utenlands "dårlig gjort" overfor beste- og oldeforeldre?

[Skremmern]

Jada, så absolutt, og øvrig familie vil vel neppe være til noe hinder, men som et barn av spille-på-samvittigheten-generasjonen kan det bli vanskelig å planlegge og leve det livet man ønsker hvis man skal ta hensyn til hva alle andre syns og mener hele tiden. Man må nok reise mer og kanskje lenger enn hvis man "bare" flytter til andre delen av landet, men det er positive og negative sider ved det meste. Jeg tror det er utelukkende positivt for barn å reise og oppleve verden.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror det er utelukkende positivt for barn å reise og oppleve verden.

Ja, det syns jeg og. Men det er jo ikke det samme som å flytte et annet sted. Men opplever ikke noe særlig mer av verden hvis man bare flytter ett sted langt bort.

Jeg har heldgvis ikke familie som spiller på min drlige samvittighet, så vi kunne nok flyttet hvis det hadde passet slik. VI har vurdert det også, det har bare ikke bydd seg en mulighet. Men jeg tenker allikevel på Glitterbarnet, kanskje spesielt fordi han er enebarn, og derfor syns jeg det er viktig at han har god og nær kontakt med kusiner, fettere og andre familiemedlemmer.

Så vi prioriterer heller lange ferieopphold på nye steder nesten hver gang.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Ja, det syns jeg og. Men det er jo ikke det samme som å flytte et annet sted. Men opplever ikke noe særlig mer av verden hvis man bare flytter ett sted langt bort.

Man opplever mer enn hvis man bare blir boende på ett sted, og med mindre man flytter til Sverige kan man oppleve og møte mye nytt bare ved å flytte et sted med en annen kultur, et annet språk, annet klima og natur. Man vil også være innom flere steder, fordi man i utgangspunktet liker å reise og prøve noe nytt, men også rent praktisk når man flytter seg over lange avstander.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Man opplever mer enn hvis man bare blir boende på ett sted, og med mindre man flytter til Sverige kan man oppleve og møte mye nytt bare ved å flytte et sted med en annen kultur, et annet språk, annet klima og natur. Man vil også være innom flere steder, fordi man i utgangspunktet liker å reise og prøve noe nytt, men også rent praktisk når man flytter seg over lange avstander.

Et utenlandsopphold, selv om det er på ett fast sted, vil gi mange verdifulle opplevelser. Som du sier må man forholde seg til en helt annen kultur, et annet språk, andre matvaner, andre levevaner osv. Personlig synes jeg det er mer forlokkende å få et et ordentlig dypdykk ned i en bestemt kultur, enn å hoppe innom mange forskjellige på kort tid.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Man opplever mer enn hvis man bare blir boende på ett sted, og med mindre man flytter til Sverige kan man oppleve og møte mye nytt bare ved å flytte et sted med en annen kultur, et annet språk, annet klima og natur.

Selvfølgelig, det er en flott opplevelse, jeg måtte bare flisespikke på at jeg syns ikke det å flytte (kun) ett annet sted i verden nødvendigvis gjør at man "opplever verden". Men selvfølgelig kan det være en fin, nyttig, utviklende og på alle måter bra ting å flytte ut og oppleve en annen kultur.

Jeg har bodd i utlandet selv, og det er en opplevelse jeg har tatt med meg videre i livet, og som jeg er veldig glad for at jeg har hatt muligheten til. Jeg håper vi som familie har muligheten til å gjøre det samme i fremtiden.

[Mistral]

Jeg som er gift med en franskmann, hadde ikke så mye valg: Vi måtte enten bo langt fra mine foreldre, eller langt fra hans foreldre. Jeg skjønner at mamma og pappa syns det er fryktelig trist at vi bor så langt borte - det gjør jo jeg også - men jeg føler definitivt ikke at det er "dårlig gjort" av meg at det er blitt slik.

[Olympia]

Jeg tror ikke det er dårlig gjort, men det krever mye innsats fra både den som flytter og familien som er igjen for å opprettholde en tett kontakt.

Jeg flyttet til Norge rett etter jeg giftet meg, så mine foreldre ser sine barnebarn maks. 4 ganger i året. Mine besteforeldre kun 3 ganger i året, det samme med min bror (barnets onkel) og alle andre slektningene.

Likevel kan jeg si barna mine har et like nært forhold til mine foreldre som til mine svigerforeldre som bor mindre enn en time unna. Når det gjelder oldeforeldre har de et mye tettere forhold til mine, som de ser så sjelden.

Vi er flinke til å ringe, skrive brev, snakkes på Skype, se på bøker og bilder osv. Det gjør at barna gleder seg mye mer å se den delen av familien som bor utenlands, det er rett og slett mer stas. Når man passer på å gjøre de som bor et annet sted til en del av familien likevel, så er det egentlig bare den fysiske delen (f.eks. bestemors klemmer osv) som barna ikke får. Ellers har de like tett kontakt med dem som med de som bor i nærheten.

Det er sikkert litt forskjell på hvor man flytter hen, jeg vet ikke om det jeg har opplevd ville fungert like bra om jeg hadde flyttet til New Zealand.

Kort oppsummert så tror jeg altså at det ikke er dårlig gjort å flytte utenlands, men at man da har et ansvar om å følge opp familien på en helt annen måte.

[Dixie Diner]

Det som er så dumt om man flytter langt ut i evigheten, er kanskje at de besteforeldrene/slekten som har best råd, får se barna og barnebarna oftere. Hadde VI flyttet til et annet land eller langt opp i nord, hadde vi aldri sett min mor (fordi hun er uføretrygdet og syk, og vi har ikke allverdens beste råd selv), mens svigers kunne reist hver helg om de ville. Litt kjipt å være den som sitter igjen med savnet og den dårlige økonomien. Men det skal jo selvsagt ikke stoppe en fra å leve livet, altså. Jeg kom bare til å tenke på det.