11-åringer med selvmordstanker

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Nettopp. For at man skal klare å hjelpe barna sine er det viktig at man selv klarer å holde hodet over vannet.

Ikke for det, jeg har sittet mange timer på venteværelset til bup, og sett mange fortvilte ungdommer, og mange avvisende foreldre. Hvor ungdommen sitter i en stol, og foreldrene setter seg langt langt unna. Merkelig. Jeg tror det er viktig at man er stolt over barna sine, selv når de sliter.

Et utrolig viktig utsagn. Tror det er mange som er skamfulle når barna sliter psykisk.

[Barbarella]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Et utrolig viktig utsagn. Tror det er mange som er skamfulle når barna sliter psykisk.

Eller sånn som faren min som slo meg i bakken da han fant ut at jeg gikk til psykolog i 12-års alderen.
Jeg skulle faen meg ikke komme og tro at jeg hadde noen grunn til å bli sjuk, jeg som hadde foreldre og steforeldre som betalte husrom og alt for meg. Mamma fortalte han aldri mer om hva som skjedde i livet mitt, gitt.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Barbarella, her.

Eller sånn som faren min som slo meg i bakken da han fant ut at jeg gikk til psykolog i 12-års alderen.
Jeg skulle faen meg ikke komme og tro at jeg hadde noen grunn til å bli sjuk, jeg som hadde foreldre og steforeldre som betalte husrom og alt for meg. Mamma fortalte han aldri mer om hva som skjedde i livet mitt, gitt.

Noe så forferdelig!!!! Tenk hvor mye det hadde betydd for deg med hans støtte og ikke avvisning. Håper det går bra med deg i dag.

Opprinnelig lagt inn av Barbarella, her.

Eller sånn som faren min som slo meg i bakken da han fant ut at jeg gikk til psykolog i 12-års alderen.
Jeg skulle faen meg ikke komme og tro at jeg hadde noen grunn til å bli sjuk, jeg som hadde foreldre og steforeldre som betalte husrom og alt for meg. Mamma fortalte han aldri mer om hva som skjedde i livet mitt, gitt.

Det er desverre en del barn og unge som har det slik som du forteller om her. Trist er det. Godt at du hadde en mamma som passet på deg.