Bibelutdeling i skolen

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tja, jeg har ikke tenåring ennå, men tenker at man har betraktelig bedre kontroll på en 12 åring og kan nekte dem ting på en annen måte enn hva man kan gjøre med en 15-16-åring. Jeg tror ikke de fleste foreldre har fullstendig kontroll på 15-16-åringene sine nei, og det er jo riktig at man ikke skal ha det også, de skal jo så smått begynne å ta ansvar selv.

Da jeg var 15-16 år begynte vi f.eks å dra på ferier sammen med andre på vår egen alder og vi begynte å gå på fest. Mine foreldre hadde ikke den samme grad av kontroll som da jeg var 12.

Når slutter du å ha fullstendig kontroll over barna dine, mener du da?

Man har ikke full kontroll på verken en 12-åring eller en 16-åring, men å slippe en undomsskoleelev fullstendig er anvarsfraskrivelse. En 16-åring er et barn og kommer inn under barnevernsloven om foreldrene ikke klarer (eller ikke makter) oppgaven.

Til andre del av spørsmålet ditt: Jeg har aldri hatt full kontroll over barna mine (bortsett fra da de var baby), så det vet jeg ikke. Mine barn er selvsetndige individer som jeg kan rettlede, påvirke, hjelpe, støtte, gi omsorg og ta vare på. Jeg har 3 selvstendige barn, ingen av dem er like og de trenger meg/oss i forskjellig grad. Jeg oppfordrer dem til å tenke og ta valg selv, og det har hittil gått veldig bra. Og ja: de har vært på bedehuset (om enn litt kritisk), men de har aldri røykt hasj.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Man har ikke full kontroll på verken en 12-åring eller en 16-åring, men å slippe en undomsskoleelev fullstendig er anvarsfraskrivelse.

Hehe, det var ikke det jeg sa da. Men poenget er at en 15-16 åring har man ikke full kontroll på, og rollen går mer over til å veilede enn å bestemme enn for en 12-åring (som du sier man heller ikke har full kontroll på, men betraktelig mer). Men ut fra det du skrev senere så tror jeg ikke vi er så uenige egentlig om hva man kan styre og kontrollere.

Og jeg tror at bekymringene gjenspeiler hva slags erfaringer man har hatt selv, de jeg kjenner som var i bedehusmiljø, spesielt jentene, har det gått betraktelig dårligere med enn de jentene som røykte hasj fra tid til annen. Selv om jeg synes fortsatt det egentlig er fjernt å snakke om hva som er verst av disse to ondene.

Jeg sier bare at om mitt 15 år gamle barn hadde meldt seg inn i et bedehusmiljø så hadde jeg fått alvorlige bekymringer for det barnet. Hadde det kommet frem at det hadde røykt hasj noen ganger så hadde jeg helt klart ikke likt det, men mitt angstnivå hadde vært betraktelig lavere.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og jeg tror at bekymringene gjenspeiler hva slags erfaringer man har hatt selv, de jeg kjenner som var i bedehusmiljø, spesielt jentene, har det gått betraktelig dårligere med enn de jentene som røykte hasj fra tid til annen. Selv om jeg synes fortsatt det egentlig er fjernt å snakke om hva som er verst av disse to ondene.

Erfaringer spiller nok inn, ja, og jeg har helt motsatt erfaring enn deg. Det har gått veldig bra med bedehusgjengerene (men jeg tror ikke de går så mye på bedehuset lenger), men heller dårlig med hasjrøykerene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Erfaringer spiller nok inn, ja, og jeg har helt motsatt erfaring enn deg. Det har gått veldig bra med bedehusgjengerene (men jeg tror ikke de går så mye på bedehuset lenger), men heller dårlig med hasjrøykerene.

Det jeg tror er viktig er hva som er vanlig i det miljøet som barnet vokser opp i. For eksempel så sier det mer om en ungdom som røyker hasj på et sted hvor det absolutt ikke er vanlig enn en ungdom som gjør det et sted det er helt vanlig. Det sier noe om hvor sosialt utenfor ungdommen er. Men uansett tror jeg at det aller aller viktigste er at barnet har ressurssterke venner.

Det kan godt være at på Vestlandet er det de "normale" og veltilpassede som er i bedehusmiljø, i Trøndelag er det ikke nødvendigvis slik. Langt i fra.