Slutter man å være glad i noen?

[Fruktflua]

For mitt vedkommende, så har jeg faktisk sluttet å være glad i flere.
Jeg tror (og håper) at det er ganske normalt at følelsen av å være glad i noen (enkelte mennsker man møter på sin vei) rett og slett forsvinner etterhvert som kontakt opphører.

Men Ja; Det har nok noe med hvor glad man egentlig var i vedkommende i utgangspunktet å gjøre.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

For mitt vedkommende, så har jeg faktisk sluttet å være glad i flere.
Jeg tror (og håper) at det er ganske normalt at følelsen av å være glad i noen (enkelte mennsker man møter på sin vei) rett og slett forsvinner etterhvert som kontakt opphører.

Men Ja; Det har nok noe med hvor glad man egentlig var i vedkommende i utgangspunktet å gjøre.

Jeg mener jo at det ikke går an å gradere hvor glad man er i noen. Man er enten glad i dem eller ikke. Man liker dem mer eller mindre, og man bryr seg om dem mer eller mindre. Men man er glad i eller ikke glad i.

Jeg tenker også at følelsen av å være glad i noen forsvinner fra bevisstheten hvis man ikke har noe med personen å gjøre. Men jeg tror ikke den er borte. En person jeg var svært glad i gjorde dumme ting og flyttet for 10 år siden til den andre siden av jorda. Vi prater ikke sammen. Når jeg tenker på personen her jeg sitter nå, kjenner jeg ikke at jeg er "glad i". Jeg kjenner at jeg er litt oppgitt og irritert for det dumme som ble gjort, og jeg kjennner at jeg "bryr meg om". Men jeg vet på en måte at jeg er glad i også. Det kommer til å blomstre opp når vi treffes igjen. Og jeg snakker ikke om forelskelse eller noe slikt altså. På ingen som helst måte. :grøss:
En genuin "glad i "-følelse.