Er det greit at man slår hvis det er første gangen?

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Jeg insinuerer ikke at min kjære har lyst til å slå meg altså, og at han kunne tenkes å gjøre det, men jeg vet at jeg hadde klikket i vinkel om han hadde gjort det. Er nok stygt redd for at det var han som hadde lidd størst overlast...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Om min mann hadde lappet til meg så hadde jeg slått tilbake. Han er en del større enn meg men jeg er mye flinkere til å slåss så det hadde vært temmelig jevnt. Og så hadde vi måttet sett hva vi skulle ha gjort.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det hun sier har jeg forlengst konkludert med selv. At én gang KAN være et engangstilfelle forutsatt at personen tar sin egen lærepenge.

En gang = mulig engangstilfelle, og da kan tvilen komme tiltalte til gode. TO ganger = tendens = over og ut. Uansett.

Forutsetter at det ikke er skambanking det er snakk om.

Dette er min personlige grensesetting altså.

Min også. Og så kan jeg jo tilstå at jeg har fiket til noen én gang i hele mitt liv, og det var etter at helten hadde vært utrolig stygg mot meg (gjort noe som var veldig vanskelig å tilgi), skjelt meg ut og så tømt et digert vannglass i sengen min og LEDD MEG OPP I ANSIKTET. Da klikket det for meg og jeg fiket til ham. Det var en helt absurd situasjon.

[Tante Sofie]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Min også. Og så kan jeg jo tilstå at jeg har fiket til noen én gang i hele mitt liv, og det var etter at helten hadde vært utrolig stygg mot meg (gjort noe som var veldig vanskelig å tilgi), skjelt meg ut og så tømt et digert vannglass i sengen min og LEDD MEG OPP I ANSIKTET. Da klikket det for meg og jeg fiket til ham. Det var en helt absurd situasjon.

Og han er framleis Helten?

For øvrig oppgitt over Kristin S.

[løve70]

Det er, selvsagt, aldri greit å slå Når det er sagt, så kommer det helt an på situasjonen og omstendighetene rundt hvorvidt et slag kan tilgis. Grov vold kan selvsagt aldri forsvares.

Ellers enig med Miss N.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Og han er framleis Helten?

Ja. Både han og jeg har evnen til å tilgi, og dette var midt i en krise i forholdet for noen år tilbake. Vi har det bedre nå enn noensinne.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det hun sier har jeg forlengst konkludert med selv. At én gang KAN være et engangstilfelle forutsatt at personen tar sin egen lærepenge.

En gang = mulig engangstilfelle, og da kan tvilen komme tiltalte til gode. TO ganger = tendens = over og ut. Uansett.

Forutsetter at det ikke er skambanking det er snakk om.

Dette er min personlige grensesetting altså.

Min også.

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg har slått mannen min en gang. Heldigvis forlot han meg ikke pga det.

Jeg prøvde en gang å gi han en høyre, men han var for kjapp for meg, så jeg bomma.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om min mann hadde lappet til meg så hadde jeg slått tilbake. Han er en del større enn meg men jeg er mye flinkere til å slåss så det hadde vært temmelig jevnt. Og så hadde vi måttet sett hva vi skulle ha gjort.

Jepp. Sånn hadde det nok blitt her også.