Folks forhold til banning i dag

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Men jeg synes uansett at banning vitner om dårlig ordforåd, og det er en uting enten man er kristen eller ikke.

Try me!!

Det avhenger nok litt av hvor man kommer fra, og hva man anser som banning. Jeg sier herregud, og det er ikke bannskap for meg. Jeg er ikke kristen, og for meg er det bare et uttrykk. Jeg kan banne når jeg slår meg eller blir sint. Jeg vet dog at ungene mine kanskje ikke klarer å skille situasjoner hvor dette er akseptert eller ikke, og derfor forsøker vi å begrense dette foran dem. "Vi kan si fisj farsken" når lillesøster har bæsja, sier de selv. For meg er noe bannskap enn del av min bakgrunn, og kanskje en del av min identitet? Og som alt annet så kan man jo veiledes i hvordan det brukes.

Mine foreldre var dog opptatt av manerer og hva som var greit å si eller ikke, men skilte nok på settingen. F.eks. er det for meg helt greit å si "satan i helvete" om jeg slår meg, men jeg får helt fnatt om noen sier at de "skal drite" når de går på do. Det gjør man bare ikke. Man sier rompe og ikke ræva, tiss og ikke pess. Men jeg kan godt kalle noen ei jævla tåpfette (uten at hun hører det). Så det har med situasjonen å gjøre. Man snakker "fint" til vanlig, men kan få lov til å være sint om det er behov for det.

Jeg skåner ellers ikke ungene for så mye, annet enn traumatiske ting de ikke har kunnskap og modenhet nok til å forstå ut fra alderen. Bannskap er en del av vårt langstrakte land, og det er urealistisk å tro at visse områder eller grupper skulle definere hva som er "riktig" omgangsform for alle.